Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘vinter’

Når vi ser oss omkring er det to organer som jobber: øyet og hjernen. Øyet registrerer, hjernen setter sammen, manipulerer og tolker. Øyet vandrer rundt, pupillen regulerer lysmengden, linsa fokuserer: Hjernen setter sammen en slags collage av alle disse inntrykkene. Det bilde du ser er ikke et knips, men en collage satt sammen i hjernen.

Når du tar bilde av en solnedgang er ofte sola med i bildet. I det øye ditt vandrer forbi sola kniper pupillen lynraskt igjen og åpner seg når øyet vandrer videre rundt i landskapet. Hjernen kobler sammen bildene og du ser sola som en rund skive med en gul eller rød farge. Samtidig ser du de flotte fargene i landskapet omkring deg.

Kameraet stakkar har ikke en fleksibel, ultrarask, aktiv og intelligent hjerne (som din) til å lage en slik collage. Den tar et gjennomsnitt av hele scenen; sol og landskap, og må blende til et kompromiss mellom alle slags lys og farger. Resultatet er ofte skuffende: fint landskap, for lys himmel eller fin himmel og for mørkt landskap.

I morgen begynner jeg å vise noen bilder fra en spesiell dag i Blefjell i fjor vinter. Denne dagen ble jeg lurt av dette fenomenet, selv om det ikke var solnedgang. Alt var badet i lav vintersol og virket hvitt i hvitt. Men bildene ble annerledes. De ble mye flottere enn forventa på en måte. Forskjellen mellom bakken og trærne ble mye større enn jeg oppfatta. Igjen ble jeg lurt av min egen bildemanipulerende hjerne. Kameraet er objektivt (vel, nesten…)

Jeg prøver å forklare fenomenet med denne skissa: vår tur gikk fra venstre mot høyre i figuren. Egentlig rett nordover. Vi gikk en sørvendt skråning med forskjellig helling. Jo mer direkte sola skinner på noe, jo lysere blir det. På toppen ser vi nordover og landskapet vender seg enda litt mer vekk fra solstrålene. Fargen på bakken blir mørkere og mørkere. Trærne står rett opp og får sola rett på og er hvite hele tida. Tenk på dette når du ser på bildenesom kommer seinere. Jeg oppfatta at forskjellene var der, men de var mye kraftigere enn jeg hadde drømt om. Hvitheten i landskapet var så blendende og hjernen så manipulerende…

Tenk på hvordan hvitt kan framstå neste gang du leser svart skrift på hvit bunn når noen projiserer en PowerPoint-presentasjon på et hvitt lerret. Egentlig er jo alt hvitt (altså egenfargen til lerretet)

Hva er sannhet? Svart eller hvitt?

Reklamer

Read Full Post »

Igjen langs Skjærsjøelva. Jeg brøyt vekk fra løypa ved Nordseter og vassa i halvmeter med løssnø. Nede ved elva ble jeg var min egen skygge. Det er noe eget ved å se et menneske når hele sanseapparatet leiter etter farger, lys og  abstrakte linjer og flater.

Dagens utvalgte er derfor «Selvportrett av fotografen som middelaldrende, meget lang mann»!

 

Read Full Post »

Jeg bor en kvarters sykkeltur fra Oslo sentrum. Likevel kan jeg nå to elver på under en halv time. Akerselva er ti minutter unna og Skjærsjøelva når jeg på tjue minutter. Mine kveldsturer på ski går alltid opp langs Skjærsøelva. Lyden av elva kan tidvis fylle meg med en nesten mystisk fryd. 

Nede ved Hammern fylte frostrøyken fra fossen dalen med flott lys

Mange ganger har jeg klatra og kava meg oppover langs de gjengrodde elvebreddene. På ski eller på beina. Disse bilden er fra den råkalde romjula. Frostrøyken i fossene hadde kledd trærne med is og rim.  

Skjærsjøelva i romjula

Rett sønnafor en av fossene Skjærsjøelva er trærne fulle av snø og is.

Read Full Post »

Samme sted som under.

Read Full Post »

Jeg har vist bilder av det jeg kalte ferskvannsgørr tidligere. Her er en variant fra bakevja nevnt under. Fint mønster!

ferskvannsgørr

Read Full Post »

Av en eller annen grunn er det mye vann i Skjærsjøelva i år. Isen legger seg ikke og elva flyter svart i den kritthvite nysnøen. Jeg så det allerede i mørket fredag kveld når jeg passerte der på hurtigtur. Her er det bilder å ta!

Søndag var det fototur. Det ble nesten to timer med kamera og stativ, akompagnert av – Aah! – eller – se så vakkert! – utrop fra de skiløperne på skiløypa like ved som evna å kikke opp fra melkesyra. Denne bakevja er et resultat av tidligere tiders bearbeiding av elveløpet for å sikre god tømmerfløting. En kraftig steinmur liggger langs elveløpet. Med tida har elva arbeidet seg bak muren og laget en stille bakevje.

Skjærsjøelva

Jeg har fotografert her mange ganger, men i dag tok jeg meg god tid. Skia satte jeg igjen inni et grankratt. Så klatra jeg utover. Av og til på knakende elveis, av og til i knedjup snø. Til og med litt plantegrønt lot seg se i alt det svarthvite.

Read Full Post »

Rimet ligger tjukt på greiene i dette bjørkekrattet i Maridalen. Jeg hadde lagt merke til det når jeg passerte på hurtigtur (hurtig relativt til fototur, mener jeg) noen kvelder før. Vind hadde begynt å riste litt på pynten og det gamle rimet hang igjen på noen greiner og lagde rare tegn i buskaset.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »