Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘vår’

Av og til går det litt galt for blåveisen; den rødmer! Sannsynligvis har det med ekstra syre i jordbunnen akkurat her denne tua stod. Den lyste i ettermiddagssola på Hornborgasjöns østbredd. Naturen har altså ikke gått av skaftet. Dette er naturlig variasjon…

Read Full Post »

Det var svoger’n som sa disse forløsende ordene utpå ettermiddagen. Dagen hadde vært intens: Alle opp før soloppgang. Hele dagen kjørte vi rundt Hornborgasjöen, ut med teleskoper og stativer, sveipe over vannflatene etter ender, gjess og traner. SE! et skjeandpar, snadderand, havørn. DER! sivhauk, to stykker!! Sammen med hardbarka svenske fuglekikkere leita vi etter svartstrupedykker og horndykker så langt ute at jeg hadde trøbbel med å se nyansene  svenskene så … osv. osv.osv. Mine turkamerater er ikke hardbarka fuglefolka, så svoger’ns kommentar gikk rett hjem.

Jeg kjente stemningen øke blant mine turkamerater. De tok raskeste vei til hotellet.  Jeg visste det var en time igjen til gyllent solnedgangslys ved tranedansen. Jeg lot øl være øl og sosiale forpliktelser fare. Det ble ensomt, hardkår fuglefoto på meg. På vei sørover stoppa jeg ved en blåveis-skog der to store tuer med røde blåveis skinte mot oss når vi passerte tidligere på dagen. Vel ensomt fuglefoto var det knapt: hundrevis av fotografer fyra løs langs det kilometer lange gjerdet rundt tranene.

Mine turkamerater var mette etter en tidlig morgen. Jeg var eneste deltaker ved soloppgangen dagen etter. Totalt tre-fire timer med kameraet og tranene. Alle tranebildene jeg har vist her tok jeg i disse ensomme timene. Jeg er glad i folk, men skal det bli gode bilder må noe stoppe kjeften min. Å være alene, kan duge.

Read Full Post »

Når jeg ser på disse bildene er det som om jeg egentlig ikke har opplevd dette. Var jeg virkelig der? Så jeg dette? Teleobjektivet, beskjæring av bildene i etterkant og kameraenes hastighet. Gjorde at mange av disse bildene kom som overraskelser.

Jeg brukte en Canon 7D på noen av bildene. Det kameraet tar nesten åtte bilder i sekundet. Jeg hadde fokusert på traneflokken og hadde kameraet på stativ. Når tranene ble urolige lot jeg kameraet gå, kameraspeilet klappa opp og ned i synsfeltet og kameraet fanget øyeblikk jeg selv egentlig ikke så. Redigering av bildemengden ned til håndterlige mengder var stor, men opplevelsene av, for første gang, å SE det jeg egentlig så og opplevde var herlig.

Disse to bildene er fra en kveld med solnedgangslys. Vær så god!

Read Full Post »

Når morgenlyset har lyst opp åkrene og alle tranene har kommet, kan jeg bare bruke et ord: overveldende! Det minner meg om mitt indre bilde av Serengeti. Jeg har aldri vært på en afrikansk savanne, men jeg tror dette er det nærmeste vi kommer i Skandinavia. Ja, kanskje fuglefjellene kan gi noe av det samme overveldende inntrykket.

Tro det eller ei: dette er en brøkdel av tranene

Hvorfor er fuglene her? Dette er et eksempel på at det går an å reparere skadet natur. Det er nærmest et gigantisk fuglebrett! Hver natt sprer man korn ut over jordene her. De ville fuglene flokker seg om maten.

Stedet ved sørenden av Horborgasjön kalles Tranedansen. Mange vet sikkert at tranene «danser» med hverandre som en del av parringsleken.  Traner har livslangt ekteskap og det er vel som så ofte ellers i verden (?!) at mat er viktigere enn – det du vet… Derfor beiter flesteparten av tranene brorparten av tiden. Sporadisk spretter et par opp, beveger seg med merkelig ganglag, flakser med vingene, slenger hodet bakover og lar den merkelige lyden gjalle over jordene. Det er bare så utrolig stilig å se det!

Med 70-200 mm tele og 1.4x teleconverter var jeg en spurv i fuglefotografenes tranedans. Teleobjektiver så store som panservernkanoner kledd med kledelige kamuflasjetrekk sto oppstilt i tette rekker. Jeg hørte tusenvis av bilder bli tatt i de timene jeg stod der. Jeg selv kom hjem med 900 bilder! Det du ser her er altså et lite konsentrat.

Dette er tidlig om morgenen. Merk dampen ut av de syngende tranene!

Hele formiddagen flyr traner til og fra jorder omkring. Med litt trening og et kvikt kamera kan du få fine fluktbilder av tranene også.

Jeg merker at jeg lengter tilbake igjen når jeg lager dette innlegget. For et sted! For noen fugler!

Read Full Post »

Kommer du til Hornborgasjöen før soloppgang ser du ingen traner i det svake, blå morgenlyset. Sangsvanene dominerer lydbildet. I løpet av en times tid kommer de: i små og store flokker. Åkrene fylles opp med tusener på tusener av disse merkelige og vakre fuglene.

Bildene er tatt helga før påske. Det var rundt 12000 traner der disse dagene.

Jeg prøvde meg med lange eksponeringstider også.

Read Full Post »

To former for vår

Blefjell

Det var stille morgen på terrassen på hytta. Merkelig nok var det tre plussgrader i januar. Jeg satt stille og hvilte blikket på morgenlyset som langsomt farget himmelen over Lifjell ferskenfarget. Rundt meg ble lufta full av fuglekvitter. En flokk med grankorsnebb kommuniserte livlig til hverandre.

Jeg er ingen fuglefotograf. Dette er et snapshot av en grankorsnebb fra Gaupekollen i Maridalen.

I nærmeste grantopp satt en rødfarget hann og sang sin, ikke så alt for vakre, sang. En hunnfugl slo seg, liksom tilfeldig, ned i samme grantopp. De dro av gårde sammen.

For dem er våren her. De skal hekke om få uker. Våren for disse grankorsnebbene er lett tilgang på grankongler som er deres vanligste føde.

Malta

Dattera mi melder at det stadig blir grønnere på Malta. Allerede i oktober var regnbygene så effektive at blomster og gress spirte fram overalt. På Malta kommer det en slags vår når regnet kommer.

Vi, vi venter på lys og varme. Det er vår vår.

Read Full Post »

Lengte til vår?

Rett før sommeren kommer for alvor er løvskogen lysegrønn. Den farva liker jeg. Turen min gikk skrålies under Barlindkollen. Morgenstillheten blei bare brutt av en flokk med Birkebeiner-menn i vennlig samtale seg imellom mens de trente. Jeg kikka på rogn og bjørk…

Løvskog i mailys

 

Bildet blir vist på kunstutstillingen på Nordberg. Tid: fredag 19. november (klokka 16-19), lørdag 20. (12-17) til søndag 21. (12-17). Sted: Kirkestua i Nordberg kirke.

Read Full Post »

For noen år siden fylte jeg minnekortet på kameraet med bilder av lysglimt i rennende vann. Det var en lykkerus å leite etter de rare tegnene sola danner på den bevegelige vannoverflaten. Bildene tok jeg i Akerselva rett nedafor der jeg bor. Noen av bildene satt jeg sammen til denne kollasjen jeg har gitt navnet «Skrift i vann». Jeg følger opp temaet på utstillingen på Nordberg i helga.  Tid: fredag 19. november (klokka 16-19), lørdag 20. (12-17) til søndag 21. (12-17). Sted: Kirkestua i Nordberg kirke..

Dette bildet har ikke fått noen tittel enda. Jeg har ikke manipulert noe i dette bildet. Jeg tok det i bekken som renner nedafor hytta vår i Blefjell. Gjuva heter bekken og bærer navnet med rette synes jeg, enten den renner i et gjuv eller er ljuv.

Jeg tenker at alle elver i verden skaper slike fantastiske mønstre hvert sekund hver dag, hele tida. Vi kan bare gå ut å fange noen hvis vi vil. (Oppdatert: Bildet under har fått en tittel: Sol i samtale – bekk)

Et av de tolv kvadratiske jeg stiller ut i helga

Read Full Post »

Jeg fotograferer mye i fritida, mange bilder, og jeg fotograferer/lager bilder på jobben rett som det er. Blant alle bildene jeg lager er det noen som har en spesiell egenskap. Det er litt vanskelig å beskrive hva den egenskapen er, men her på denne nettsida er de samla under kategorien «Kunsten min» (se fanen øverst over skybildet)

Hvorfor havner de der? En grunn er at jeg har sortert dem til den kategorien, gitt dem navn og har forplikta meg til bare å selge dem i opplag på tjuefem, men er det «kunst». Det er da det begynner å bli vanskelig. Kunst, som noe laget av en person med kunstutdanning; nei. Kunst som noe godkjent av dem som forvalter gallerier eller viktige utstillinger; nei. Kunst som noe alle er enige i er kunst, nei. Synes jeg selv det er kunst?

Jeg greier ikke å svare selv. Ambisjonen er å lage noe som kanskje betyr noe for noen andre enn meg selv også. Dette er bilder som jeg har jobba mye med, som betyr mye for meg å lage: Bilder jeg prøver å putte alt jeg kan av teknikk, følelser og tanker inn i. Bilder der ingen er oppdragsgiver, der innholdet ikke er styrt av en konkret litterær/praktisk mening.  Det er «kunsten min», eller hva er det for et navn jeg skal gi dem.

Nå til helga stiller jeg ut tretten nye bilder på den lokale «kunst» (!?)-utstillingen på Nordberg. Tid: fredag 19. november (klokka 16-19), lørdag 20. (12-17) til søndag 21. (12-17). Sted: Kirkestua i Nordberg kirke.

Tittelen blir trolig: Dagen vinteren kom, et av bildene jeg stiller ut i helga

Jeg har laga en serie på tolv relativt små kvadratiske bilder. Der jeg for første gang har helt umanipulerte bilder i «kunst»-sammenheng. I tillegg har jeg et ganske stort fullstendig gjennommanipulert bilde. En slags retur til de første bildene jeg lagde under «kunst»-kategorien min: Økologisk elektronika.

Vårlys, filigrans. En slags retur til min "urserie" økologisk elektronika.

Read Full Post »

Torsdag hørte jeg at den kunstneriske grunnsteinen i Operaen i Oslo består av en betongflate som er formet av lyden av 20-30 berømte operaarier komprimert til 3 minutter lyd som ble kjørt med så voldsomt høyt lydvolum at det ble avtrykk den fuktige betongen.

I dag leste jeg om en kunstner (glemt hvem) som har laget et bilde som er alle verden flagg komprimert til ett bilde.

De to kunstytringene ble en slags inspirasjon for dagens bilde.

Fra klokka 1130 til 1230 satt jeg på verandaen å leste kultursnobbavisene mine (Morgenbladet og Dag og tid). I den perioden kom det flokk på flokk av kortnebbgjess trekkende over huset: 740 individer + to flokker jeg ikke fikk bilder av  med omkring 100 til. Altså nesten 850 kortnebbgjess i løpet av en time.

Alle er her blitt montert i et bilde. En slags konseptkunst av den samlede naturopplevelsen jeg hadde i formiddag. (vil du se bildet litt større er det bare å klikke på det)

Read Full Post »

Older Posts »