Etter stillheten – Oslo 25. juli 2011

Etter et minutts stillhet i hele skandinavia dro jeg ned igjen: Ned til hovedblokka i regjeringskvartalet. På en eller annen måte har den blitt ladd av dette. Jeg vil se den, la tankene grave mens jeg kretser rundt bygningen. Det var mulig å komme nærmere i dag:

I skogen på søndag la jeg merke til at blikket søkte mot motiver på en annen måte enn vanlig. Et slags metaforisk filter la seg over blikket. Sorgen i kroppen leita etter noe å arbeide med.

Jeg fant dette motivet: små lysegrønne hjerter lysende ut i alt det mørke:

Advertisements

Read Full Post »

Noe ble knust – Oslo 23. juli 2011

Det er det gjennomsiktige,
åpningene,
som knust lå igjen i gatene.
Jeg gikk langsomt og tungt gjennom disse kjente gatene.
Sorg for en by, sorg for en forestilling om et åpent, snilt samfunn.
Det gjennomsiktige ligger knust i gatene.

Selve stedet, foran høyblokka, er klokelig sperra for innsikt hele veien rundt. Kun ett sted ser du ikonet, omdreiningsaksen for hendelsene. Ved Deichmanns bibliotek ser du høyblokka tydelig. At noe er fryktelig galt er vanskelig å oppfatte. Ikke før du forstår hvorfor gardinene blafrer.

I gata bak frelsesarmeens bygning lyste et ensom rødt lys i retning mot regjeringskvartalet.

Nå er det livet videre, som skal leves. Glassmestrene må erstatte det knuste, sette inn nytt glass.

Mange i dette landet må så ta inn over seg det virkelig nattsvarte. Det gigantiske sorgfjellet. Øya i Tyrifjorden.

Read Full Post »