En steinstruktur med et mål

De magiske/hellige stedene jeg har snakka om tidligere har liksom et rom rundt seg. Nå skal det handle om steder som tar tak i et punkt: Et strategisk punkt i et større landskap. Jeg tenker på festninger/borger/slott. Maktbyggeri jeg har sett rundt om kring. I alle ferier har jeg gjerne sloss for å besøke katedraler og borger. Ungene ga meg tittelen «Kongen av gammal stein». Jeg bærer tittelen med en viss resignert selvinnsikt: jeg kan ikke kalles en «festpappa».

Den første borgen (altså engelsk castle) heter Duart Castle og ligger på øya Mull på Sottlands vestkyst.

Fra ferga opplevde vi borgen i tjue forskjellige lys og farger i det kvarteret vi så den.

Når vi kom fram måtte jeg prøve å fotografere purpurlyngen som vokser så flott på bergnabbene vestafor borgen. (Fototeknisk: Merk sær fokusering fra forgrunn til bakgrunn med tilt/shift-objektivet mitt)

Reklamer

Read Full Post »

Stemorsblomster

I helga var jeg på Sørlandet. Jeg henta båten i Stranna maritime og glei langsomt ut Hantosundet med brummende tihester i hekken. Den første båtturen om våren er en nesten ekstatisk glede. Jeg innrømmer det. 

Da så jeg det: En mørk blå skygge over et av de små skjæra i skumringslyset. Det var tid for fotografering av natt-og-dag eller stemorsblomst. Med småbølgene klukkende under båten i rask fart nedover fjorden var planen klar. Det ble blomsterfoto i helga.

Furuholmen i Eikelandsfjorden visste jeg var et bra sted. Jeg var på plass morgenen etter.

 

Her har jeg brukt TS-objektivet mitt (dyrt og deilig): fokusplanet ligger langs bakken der stemorsblomstene er. Ikke lett å se hvor skarpt og detaljrikt bildet er i denne e-posten, men utsnittet under sier vel litt (utsnitt fra litt til venstre for midten nede på bilde)

En annen ting jeg gjenoppdaga den morgenen er variasjonen i blomsterfargen. Det fantes en mange varianter. Stemorsblomst kalles Viola Tricolor på latin: ikke alle levde opp til det navnet, altså trefargefiol. (Her har jeg brukt makro-objektivet mitt. Deilig, men ikke så dyrt) 

Vær så god:

Read Full Post »

Tilt and shift, litt fototeknikk i dag

I gamle dager hadde kameraene en fleksibel belg mellom filmen og linsa. Ved å vinkle linsa i forhold til filmen oppstår en spennende mulighet: fotografen kan endre retningen på planet bildet er skarpt (fokusplanet)

Den øverste skissen under viser hvordan vi alle opplever fokusering med våre vanlige kameraer.

Det finnes en spesiell type linser som gjør det de gamle belgkameraene kunne. Blant venner: TS-objektiver (tilt and shift). Bildet blir skarpt i en kileform og fotografen kan variere vinkelen på denne kilen en god del (nederst på skissen under). Jeg har selv hatt den store gleden (og frustrasjonen) av å prøve og forstå fokusplanets hemmeligheter og å realisere mulighetene i bilder der effekten ikke bare er en effekt, men får betydning for bildet i seg selv.

Bilde under demonstrerer effekten. Til venstre er fokusplanet diagonalt innover til venstre. Delen til høyre er det samme bilde uten endring av fokusplanet. Hva som er penest kan vel diskuteres, men det viser prinsippet.

Read Full Post »