Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Maridalen’

Blomsten i blomsten

Hestehov er en kurvplante. Kurven som nevnes er selve blomsten. Hver ”blomst” er en kurv med – blomster. (et mer ekstremt eksempel på en fake-blomst er julestjerne: de egentlige blomstene er noen uanselige svarte greier i toppen. ”Blomsten” er vanlige blader som er blitt røde)

De småblomstene som ligger langs kanten av hestehoven har hver seg en type kronblad som hver som peker utover. De blomstene som er i midten ser annerledes ut: de mangler gjerne slike utovervendte kronblad.

På dette bilde så jeg for første gang at noen av hestehovens småblomster faktisk ser ut som blomster i blomsten. Legg merke til de fem småblomstene som hver seg har fem små kronblader. Jeg oppdaga ikke dette før jeg satt ved PCen hjemme og jobba med bildene. Jeg kan ikke huske å ha lagt merke til dette før. Selv om jeg har fotografert hestehov hver vår i årevis. Moro å komme nært.

Hestehov1

Reklamer

Read Full Post »

Nært om våren, igjen

På toppen av en morken stubbe vokste det en mose. På toppen av mosen sitter det lange, tynne, røde stilker. På toppen av stilken sitter det en slags ”blomst”. Snart vil mosen sende ut sporer (frø) via den. I en times tid kravla jeg fascinert rundt på bakken og tok bilder av disse mystiske stilkene.

Read Full Post »

Nært om våren

Når snøen smelter vekk er hele nabolaget ganske gråbrunt. Etter en årstid med lite farger suges blikket mitt mot farger: En hver liten fargeflekk trekker blikket til seg. Denne våren har jeg utrusta meg med et makro-objektiv (og en mellomring) på kameraet. Det vil si at jeg kan ta bilder av småting i størrelsesorden 1-5 cm.

Når først blikket begynner å leite i den lille skalaen finner det mye rart. Hva bildet under er for noe, er jeg usikker på, men jeg tror det er en slags sopp (hvitt) med en slags sporespredningsorganer (røde gule) på et vissent løv (brunt).

Langs Akerselva har beveren gnagd ned mange ospetrær. Etter noen år med forråtnelse kan det se slik ut…

Read Full Post »

Forrige dagen gikk jeg til jobben med Finn Corens nye dobbelt-cd på øret (Musikk som bygger på dikt av Olav H. Hauge). Fantastisk musikk det der. Jeg ble raskt og intenst haugianer. Altså ikke Hans N.-haugianer, men Olav H.-haugianer. Fra før av er jeg jo svoren Jens-haugianer (Norsk landskapsfotograf. Blandt Norges største fotokunstnere, spør du meg).

Jeg er altså dobbelthaugianer uten å være ordentlig haugianer. Der er jeg vel snarere omvendt (hvorfor dette ordet; omvendt?).

Poenget med denne tiraden er, trær. Hvorfor appellerer trær slik til meg? Olav H. skreiv stadig om trær. Jeg grøsser på ryggen når han snakker om vennskapetmed den gamle eiki, om kirsebærtreet om våren… Nei, slutt med lyrikken, nå er det Kreta som gjelder.

Denne furua står på ca 1500 meters høyde på vei opp til toppen av Gigilos på Kreta. Det er den toppen du ser midt i mot når du skal gå ned Samaria-kløfta.

Read Full Post »

« Newer Posts