Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘hjernen’

Når vi ser oss omkring er det to organer som jobber: øyet og hjernen. Øyet registrerer, hjernen setter sammen, manipulerer og tolker. Øyet vandrer rundt, pupillen regulerer lysmengden, linsa fokuserer: Hjernen setter sammen en slags collage av alle disse inntrykkene. Det bilde du ser er ikke et knips, men en collage satt sammen i hjernen.

Når du tar bilde av en solnedgang er ofte sola med i bildet. I det øye ditt vandrer forbi sola kniper pupillen lynraskt igjen og åpner seg når øyet vandrer videre rundt i landskapet. Hjernen kobler sammen bildene og du ser sola som en rund skive med en gul eller rød farge. Samtidig ser du de flotte fargene i landskapet omkring deg.

Kameraet stakkar har ikke en fleksibel, ultrarask, aktiv og intelligent hjerne (som din) til å lage en slik collage. Den tar et gjennomsnitt av hele scenen; sol og landskap, og må blende til et kompromiss mellom alle slags lys og farger. Resultatet er ofte skuffende: fint landskap, for lys himmel eller fin himmel og for mørkt landskap.

I morgen begynner jeg å vise noen bilder fra en spesiell dag i Blefjell i fjor vinter. Denne dagen ble jeg lurt av dette fenomenet, selv om det ikke var solnedgang. Alt var badet i lav vintersol og virket hvitt i hvitt. Men bildene ble annerledes. De ble mye flottere enn forventa på en måte. Forskjellen mellom bakken og trærne ble mye større enn jeg oppfatta. Igjen ble jeg lurt av min egen bildemanipulerende hjerne. Kameraet er objektivt (vel, nesten…)

Jeg prøver å forklare fenomenet med denne skissa: vår tur gikk fra venstre mot høyre i figuren. Egentlig rett nordover. Vi gikk en sørvendt skråning med forskjellig helling. Jo mer direkte sola skinner på noe, jo lysere blir det. På toppen ser vi nordover og landskapet vender seg enda litt mer vekk fra solstrålene. Fargen på bakken blir mørkere og mørkere. Trærne står rett opp og får sola rett på og er hvite hele tida. Tenk på dette når du ser på bildenesom kommer seinere. Jeg oppfatta at forskjellene var der, men de var mye kraftigere enn jeg hadde drømt om. Hvitheten i landskapet var så blendende og hjernen så manipulerende…

Tenk på hvordan hvitt kan framstå neste gang du leser svart skrift på hvit bunn når noen projiserer en PowerPoint-presentasjon på et hvitt lerret. Egentlig er jo alt hvitt (altså egenfargen til lerretet)

Hva er sannhet? Svart eller hvitt?

Read Full Post »