Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘høst’

Jeg liker skyer (7)

I dag var det flott soloppgang og solnedgang hjemme og jeg var der og hadde kameraet klart. I ettermiddag kom en inntrenger å la igjen en lysende gul stripe. Forurensing, javel, men jeg synes det ble fint! (riktignok ble bildefila skada i WordPress’ litt hardhendte komprimering. Her hjemme er himmelen glatt og blå)

Read Full Post »

Akkurat nok regn til at kameraet måtte i sekken og regntøyet på – og så var regnbyga over igjen i løpet av minutter og fortsatte nordover. Ut med kameraet igjen og regnbyga som lå over Søtdalen laga fint lys i den skrinne barskogen. Blefjell er spesielt på den måten: barskogen når høyest. Ikke bjørka som er det vanlige.

Read Full Post »

Lys og skygge i Blefjell

Når tåka letta og sola kom til og vinden blåste sky-skygger rundt i landskapet, da var det fint å fotografere. Jeg måtte løpe i posisjon, satse på autofokus og brenne av. Sekunder seinere var lyset borte, eller det var enda mer spennende, eller det var et annet sted.

Alt skjedde så fort at jeg måtte leite etter komposisjonen her hjemme. Jeg tok varianter og utsnitt i rasende fart. Null tid til å tenke.

Æksjenlansdskapsfotografering.

Read Full Post »

Lys strek i det gyldne

Her og  der vokser det en annen art, kanskje fordi det er fuktigere, mer næring i jorda. Jeg vet ikke, men blikket falt på denne lyse streken: tørre gressstrå i et ellers gyldent myrdrag.

Read Full Post »

Blefjells bonsai

Jeg har gått her mange ganger i mitt liv. Talløse ganger har jeg sklidd forbi denne furua når vi frikjører i løssnøen ned fra Flatlifjell. Denne dagen så jeg den for første gang – som fotomotiv. Denne furua kan være meget gammel, men den står i så fattig jord at den knapt vokser. Likevel lever den. Knapt to meter høy er den, men formen er som mye større furuer. Naturens egen bonsai…

Read Full Post »

Rare farger i det gyldne

En liten granplante sto i de rødlilla blokkbærbladene. Rare farger.

Read Full Post »

Gylden stjerne

I helga var det gyldent i Blefjell. Da tåka begynte å sprekke opp ble fargene mer og mer intense. Bjønnskjegg-tua i Røsslyngen lyste.

Her er vinkelen litt annerledes, men fint er det, synes jeg.

Read Full Post »

Jeg satt, helt utslått, og stirra ut i mørket. Hørte på stillheten jeg kjenner så godt på hytta i Blefjell. Bare en stor gjenklang av elva i dalen bortafor kunne jeg ane i stillheten. Over meg gnistra stjernehimmelen. Intenst arbeid i et par uker, en kvelds nerveutladning med Forskningsrådets festaften, dagen derpå (med masse skryt å høre!) og deretter total ro i mørket på Blefjell. Veldig fint.

Starten på festaftenen var en video med bilder fra Hubble-teleskopet, musikeren Karl Seglem spilte bukkehorn til stjernebildene (Han spilte en variant av Over Oslo som finnes på plata Urbs). Solfysikeren Pål Brekke forsatte med et inspirerende foredrag om de avsindige perspektivene i universet.

Det er pussig, men jeg tror stadig at fotomotivene jeg får lyst til å ta, oppstår litt tilfeldig inne i mitt eget hode, men det er sjelden tilfeldig. Brekkes foredrag lå nok å skvulpa under bevissthetsterskelen den kvelden. (Sjekk det tidligere innlegget Jon og stein f. eks) Det er ikke mye lysforurensing mot nord på Blefjell. Stjernemengden du kan se er formidabel. Jeg ville prøve med som stjernefotograf!

Om natten er forskjellen mellom synet vårt og måten et kamera fungerer på mye større enn på dagtid. Øynene våre (og hjernen) kan bare registrere og filtrere det vi tar inn der og da. Et kamera kan stå stille og samle opp lys i timevis.

Litt for de fotointeresserte: Det tekniske trikset er ganske enkelt hvis lysfølsomheten på kameraet ditt kan stilles til iso 6400. Da kan du ta prøveopptak i sekunder og så kan du stille kameraet til iso 100 hvor den tekniske kvaliteten er mye bedre og eksponere i minutter i stede. I mitt tilfelle under 53 sekunder på det tebilde og 53 minutter på det andre! Litt kjedelig å vente i en time og se at bildet ble feileksponert!

Her er testbildet

Altså: 53 sekunders eksponeringstid med iso 6400. Stjernene er punkter slik vi ser dem.

Lange eksponeringer av stjerner gir en merkelig effekt: Stjernene står stille, men jorda roterer rundt. Stjernene vil derfor se ut som små biter av sirkler med sentrum i nordstjerna. Astronomene gjør det motsatte: de har motoriserte teleskoper som følger stjernenes langsomme bevegelser slik at trærne på mine bilder ville bli mørke utdratte skygger og stjernene klare.

Jeg stilte opp kameraet med nordstjerna i bildefeltet og komponerte bildet for å få med litt trær rundt. Det er ikke lett i stummende mørke. Jeg brukte en kraftig lommelykt får å ane hvordan bilde skulle bli (og jeg brukte selvfølgelig stativ).

53 minutter sto kameraet og samlet opp lys. I tillegg har jeg lekt med å lyse på furua til høyre med lommelykt.

Dette er et utsnitt av bilde over: Et stjerneskudd! og kanskje har et fly i stor høyde i tegnet en stiplet stripe diagonalt i bilde.

Til slutt en liten gåte jeg ikke helt forstår: jeg fotograferte sørover. På bilde er himmelen sterkt gul på grunn av bylyset over Notodden, men se på bildet! Ned mot horisonten (Lifjell og Heddalsåsene) der slutter stjernesporene slutter å bli sirkelsegmenter i stede blir de rette linjer og under det blir så sirkelsegmenter motsatt vei. Er dette en fortegningseffekt av kraftig vidvinkel (24mm) eller er dette en reell virkning av å se sørover? Er det noen der ute som kan svare på det?

Read Full Post »