Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘festaften’

Noen hundre meter fra Urnes stavkirke så jeg denne bilen: en BMW 1600 GT produsert omkring 1970. Ganske elegant i forhold til dagens testosterondryppende designmonster BMW X6. Se så mye glass det er i forhold til karosserivolumet. En liten asossiasjon til Posche  911, kanskje? Det bor nok en liebhaber på denne gården.

Jeg kommer fra en barndom der jeg og brødrene mine kunne MYE om biler. Fremdeles greier altså ikke øya mine å ignorere en sjelden bil som dette. Lett ironisk kan jeg forstå fascinasjonen av gamle biler. For noen blir fascinasjonen en lidenskap, kanskje en tilbedelse.

Enda litt lenger nede i bakkene mot ferjeleiet ligger dette huset: det er noe med gudsbilder og kultur-utrykk som braker i hop her. Kirkeklenodiet oppe i bakken og dette huset. Hvem er nærmest hvilken gud?

Tilbedelse kan ta mange former…

Advertisements

Read Full Post »

Dette er noe av det råeste vi har i Norge! Håndverk, bildemagi og dyp klang av historie.

Stavkirkene er gjerne organisert slik at inngangsdøra er mot vest, koret mot øst. Mot nord er den gjerne mest lukket og har de spart på pynten, er det i denne retningen. Ikke så på Urnes: Merkelig nok er det mot nord det virkelige klenodiet finnes. Treskurden fra en eldre kirke er satt inn i veggen her.

Jeg viste hvor jeg skulle leite og svingte rundt hjørnet mot nord. Jeg så og så… hadde tårer i øynene og kunne knapt snakke . Hørt om Stendhal-syndromet ? Vel, dette er det nærmeste jeg har vært, tror jeg. Solberg-syndromet, kanskje, bakoversveis av tusen år gammel treskurd.

Selvfølgelig måtte jeg ta bilder av den. Rett til venstre for døra ser du en figur du kjenner igjen hvis du har håndtert en femtiøring.

Read Full Post »

Noen steder har en karakter som ikke helt kan beskrives. Landskapet fra naturens side og menneskenes spor i det setter noe i gang i meg som jeg ikke helt skjønner. Det er ofte hellige steder. Ladde steder.

Jeg nevnte musikeren Karl Seglem i forrige innlegg. Tilfeldighetene ville ha det til at kvintetten hans hadde konsert på Mir et par uker etter Forskningsrådets festaften. Jeg hadde aldri hørt dette bandet levende før, så jeg dro for å høre. Flott musikk! En av låtene de spilte het «Ved Urnes». Seglem fortalte meg etter konserten at låta var laget inne i stavkirken der. Vi var enige om at dette er en bygning og et sted med helt spesielle kvaliteter. Jeg hadde vært der for første gang sommeren 2008. Dette handler om dette møtet.

Jeg viste hvordan Urnes stavkirke ser ut. Jeg hadde sett talløse bilder, men jeg var ikke helt forberedt på at den lå så utrolig flott i landskapet. Det vil ikke være overraskende om det finnes rester av gamle gudehov under denne kirken. Kirken og landskapet har denne ladningen jeg kjenner fra slike steder.

Inspirert av musikken til Karl Seglem gikk jeg gjennom bildene igjen og rydda litt med en del nye triks jeg hadde lært og ble litt mer venn med bildene. Her kommer et par. Jeg blir neste ordløs (vel, de som kjenner meg veit at dette bare er en talemåte) og ydmyk for hva tømrere og treskjærere fikk til for omkring 900 år siden.

Neste innlegg handler om å få bakoversveis; av gammal treskurd…

Read Full Post »

Jeg satt, helt utslått, og stirra ut i mørket. Hørte på stillheten jeg kjenner så godt på hytta i Blefjell. Bare en stor gjenklang av elva i dalen bortafor kunne jeg ane i stillheten. Over meg gnistra stjernehimmelen. Intenst arbeid i et par uker, en kvelds nerveutladning med Forskningsrådets festaften, dagen derpå (med masse skryt å høre!) og deretter total ro i mørket på Blefjell. Veldig fint.

Starten på festaftenen var en video med bilder fra Hubble-teleskopet, musikeren Karl Seglem spilte bukkehorn til stjernebildene (Han spilte en variant av Over Oslo som finnes på plata Urbs). Solfysikeren Pål Brekke forsatte med et inspirerende foredrag om de avsindige perspektivene i universet.

Det er pussig, men jeg tror stadig at fotomotivene jeg får lyst til å ta, oppstår litt tilfeldig inne i mitt eget hode, men det er sjelden tilfeldig. Brekkes foredrag lå nok å skvulpa under bevissthetsterskelen den kvelden. (Sjekk det tidligere innlegget Jon og stein f. eks) Det er ikke mye lysforurensing mot nord på Blefjell. Stjernemengden du kan se er formidabel. Jeg ville prøve med som stjernefotograf!

Om natten er forskjellen mellom synet vårt og måten et kamera fungerer på mye større enn på dagtid. Øynene våre (og hjernen) kan bare registrere og filtrere det vi tar inn der og da. Et kamera kan stå stille og samle opp lys i timevis.

Litt for de fotointeresserte: Det tekniske trikset er ganske enkelt hvis lysfølsomheten på kameraet ditt kan stilles til iso 6400. Da kan du ta prøveopptak i sekunder og så kan du stille kameraet til iso 100 hvor den tekniske kvaliteten er mye bedre og eksponere i minutter i stede. I mitt tilfelle under 53 sekunder på det tebilde og 53 minutter på det andre! Litt kjedelig å vente i en time og se at bildet ble feileksponert!

Her er testbildet

Altså: 53 sekunders eksponeringstid med iso 6400. Stjernene er punkter slik vi ser dem.

Lange eksponeringer av stjerner gir en merkelig effekt: Stjernene står stille, men jorda roterer rundt. Stjernene vil derfor se ut som små biter av sirkler med sentrum i nordstjerna. Astronomene gjør det motsatte: de har motoriserte teleskoper som følger stjernenes langsomme bevegelser slik at trærne på mine bilder ville bli mørke utdratte skygger og stjernene klare.

Jeg stilte opp kameraet med nordstjerna i bildefeltet og komponerte bildet for å få med litt trær rundt. Det er ikke lett i stummende mørke. Jeg brukte en kraftig lommelykt får å ane hvordan bilde skulle bli (og jeg brukte selvfølgelig stativ).

53 minutter sto kameraet og samlet opp lys. I tillegg har jeg lekt med å lyse på furua til høyre med lommelykt.

Dette er et utsnitt av bilde over: Et stjerneskudd! og kanskje har et fly i stor høyde i tegnet en stiplet stripe diagonalt i bilde.

Til slutt en liten gåte jeg ikke helt forstår: jeg fotograferte sørover. På bilde er himmelen sterkt gul på grunn av bylyset over Notodden, men se på bildet! Ned mot horisonten (Lifjell og Heddalsåsene) der slutter stjernesporene slutter å bli sirkelsegmenter i stede blir de rette linjer og under det blir så sirkelsegmenter motsatt vei. Er dette en fortegningseffekt av kraftig vidvinkel (24mm) eller er dette en reell virkning av å se sørover? Er det noen der ute som kan svare på det?

Read Full Post »

Zoologisk museum på Tøyen: Det er noe utrolig poetisk over vitenskapelige samlinger.

Her er det levende liv samla sammen og systematisert. Både liv og død i samme synsvinkel. Et uendelig tålmodig arbeid, små håndskrevne etiketter.

Her er tre bilder fra mine åtti minutters fotosafari i Tøyens utrolige lagre.

Gjentakelser, gjentakelser, jeg slutter aldri å bli fascinert av gjentakelser. Jeg tror det er grunnen til at jeg blir så fascinert av disse insektboksene. I kunstbildene mine driver jeg også med gjentakelser. Se på dette for eksempel.

Read Full Post »

Fotodag med historiens sus

En del av min jobb er å bidra til Forskningsrådets festaften i konserthuset. Jeg visualiserer foredrag (denne videoen viser en del av mine bilder til Nils Christian Stenseths foredrag) og lager sammenbindende bildedekor og litt av hvert. En intens jobb. I ukene etter er jeg svimeslått og overfølsom. Her kommer noen bilder og tanker jeg opplevde rundt denne dagen i fjor høst.

Uka før konserthuset hadde jeg en fotodag med historiens sus. Fotodagens første stopp var til rommet jeg satt å skreiv hovedfagsoppgava mi i begynnelsen av 80-åra: Rommet var bygd om og inneholdt nå Norges eneste gensekvenseringsmaskin. Med denne maskinen har folka på gangen jeg vanka i på 80-tallet sekvensert hele genomet til torsken! I 2003 ble menneskets genom beskrevet etter årevis med kjempejobber i mange laboratorier. Nå gjør man det i et rom på Blindern. Den nye maskinen er på størrelse med en kopimaskin! Riktignok har de MYE penger fra Forskningsrådet.

Ikke et vakkert bilde dette, men det var noe med denne maskinen i DET rommet som ble interessant for meg.

En time seinere, på Universitetsbibliotekets avdeling på biologisk institutt, sto jeg med Darwins «Origin of the spiecies», originalversjon fra 1859 i henda. Boka som forandra menneskes syn på verden, kanskje mer enn noen annen bok. (Grøss av historisk fryd…)

To timer etter fotoopptaket av Darwin-boka sto jeg i kjelleren på Zoologisk museum: I samlingen med gamle spritpreparater; gamle glassylindre med døde fisker og slanger og slikt. Blikket mitt falt på denne etiketten: fra Fram-ekspedisjonen i 1898! Av og til er det ganske moro på jobben!

Read Full Post »