Borgen i hullet

En vakker, nesten parodisk typisk, borg. Likevel var noe rart: Da vi kjørte mot den så vi den ikke! Ingen kneisende fjelltopp, ingen bratt klippe mot elva. Det var en overraskelse da vi endelig så den: Den lå nede i en senkning. Vi så ned på borgen!

De tidligere borgene jeg har skrevet om står utfordrende og strategisk plassert på synlige landskapsformer. Denne gjør det ikke. Forklaringen er ganske tydelig sett fra en satellitt: Den ligger i en dal mellom to større dalfører: Nede til høyre ser du Moseldalen.

Dette dalføret var en viktig ferdselsvei. En knapt synlig borg var altså likevel strategisk plassert.

Advertisements

Read Full Post »

Denne slapp unna svenske hooligans

I dette området ble de fleste borgene herpa i en eller annen krig. Særlig var svenskene ivrige under tredveårskrigen. Derfor er mange borger veldig restaurerte og interiørene føles litt skuffende, det  fantastiske ytre tatt i betraktning. Ikke så med med Marksburg i Mittelrhein-området i Tyskland. Der er følelsen av middelalder til å ta å føle på.

Jeg spurte omviseren hvorfor den var så urørt: Grunnen var at eierne var protestanter under tredveårskrigen og svenskene lot den få slippe unna ødeleggelsene. Borgen ligger ved Rhinens østbredd litt sør for Koblenz der Mosel og Rhinen møtes.

Viktig med riktig konfesjon når det stormer i verden, gitt.

Dette var smia i borgen.

Read Full Post »

En ååå for en Aaaaarrrrrrggghhh!

Dette er Castle Stalker. En av de best bevarte middelalderborgene på Skotlands vestkyst. Den ligger virkelig merkelig i landskapet. En borg for å stikke av og gjøre seg utilgjengelig, der den ligger ute på en liten øy i fjorden.

Jeg tråkka litt rundt på stranda for å ta bilder av den. Seinere oppdaga jeg at denne stranda er location for avslutningsscenen i filmen Monty Python and the Holy Grail. Den heter altså Castle Aaaaarrrrrrggghhh! i filmen (hvor politiet til slutt arresterer Kong Arthur å stopper filmen)

Castle Stalker sett fra Monty Python-stranda

Read Full Post »

En steinstruktur med et mål

De magiske/hellige stedene jeg har snakka om tidligere har liksom et rom rundt seg. Nå skal det handle om steder som tar tak i et punkt: Et strategisk punkt i et større landskap. Jeg tenker på festninger/borger/slott. Maktbyggeri jeg har sett rundt om kring. I alle ferier har jeg gjerne sloss for å besøke katedraler og borger. Ungene ga meg tittelen «Kongen av gammal stein». Jeg bærer tittelen med en viss resignert selvinnsikt: jeg kan ikke kalles en «festpappa».

Den første borgen (altså engelsk castle) heter Duart Castle og ligger på øya Mull på Sottlands vestkyst.

Fra ferga opplevde vi borgen i tjue forskjellige lys og farger i det kvarteret vi så den.

Når vi kom fram måtte jeg prøve å fotografere purpurlyngen som vokser så flott på bergnabbene vestafor borgen. (Fototeknisk: Merk sær fokusering fra forgrunn til bakgrunn med tilt/shift-objektivet mitt)

Read Full Post »