Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘blomster’

Av og til går det litt galt for blåveisen; den rødmer! Sannsynligvis har det med ekstra syre i jordbunnen akkurat her denne tua stod. Den lyste i ettermiddagssola på Hornborgasjöns østbredd. Naturen har altså ikke gått av skaftet. Dette er naturlig variasjon…

Advertisements

Read Full Post »

Med fullt fotoutstyr gikk jeg nordover fra Movann. Det går en blåmerka sti i frodig skog opp til veien bak Mellomkollen.  Jeg bomma akkurat på en rev som hoppa elegant ut på veien foran meg. I det kameraet var klart, så den meg og forsvant lynraskt inn i skogen. Jeg skimta dyret der det studerte meg fra krattet. Så sneik det seg vekk. En skogsnipe fløy skremt opp på stien i den skogvokste myra før stigningen.

Det var varm høysommerkveld med tunge regnbygeskyer og lav sol. Jeg viste hva jeg skulle se etter. På en sykkeltur to dager før hadde jeg oppdaga en veigrøft full av orkideer der oppe. Jeg klarer ikke å artsbestemme Marihånd-artene, men for de interesserte: jeg tror ikke det er den vanlige flekkmarihånd vi snakker om her, men skog- og eller engmarihånd.

Dette er orkideer knytta til rike naturtyper. Det er også den siste blomsten jeg viser et bilde av: Turt. Dette er ikke en orkide, men en melodi begynte å klinge inni meg den kvelden bildene ble tatt: Da ungene var små sang jeg ofte en gammel folkevise for dem når de skulle legge seg:

Viervann og Mariahand
og turt’e uoponde’ lio
de sko du røykje kyri di mæ
fe vonde vette og fri ho

Viervann og Mariahand
og omundelauvet det gode
det sko du røykje kyri di mæ
så sko ho mokke fro’e

En vakker melodi ungene mine hørte mange ganger i oppveksten. (Visa finnes på CDen Inn i draumen med Sondre Bratland. Storebror Leiv spiller på plata også. Det var ikke helt tilfeldig at vi hadde den i huset). Det er jo litt rart at en så vakker, nesten magisk tekst og en så flott melodi egentlig er beskrivelse av en behandling mot jurbetennelse hos kyr.

Read Full Post »

De magiske/hellige stedene jeg har snakka om tidligere har liksom et rom rundt seg. Nå skal det handle om steder som tar tak i et punkt: Et strategisk punkt i et større landskap. Jeg tenker på festninger/borger/slott. Maktbyggeri jeg har sett rundt om kring. I alle ferier har jeg gjerne sloss for å besøke katedraler og borger. Ungene ga meg tittelen «Kongen av gammal stein». Jeg bærer tittelen med en viss resignert selvinnsikt: jeg kan ikke kalles en «festpappa».

Den første borgen (altså engelsk castle) heter Duart Castle og ligger på øya Mull på Sottlands vestkyst.

Fra ferga opplevde vi borgen i tjue forskjellige lys og farger i det kvarteret vi så den.

Når vi kom fram måtte jeg prøve å fotografere purpurlyngen som vokser så flott på bergnabbene vestafor borgen. (Fototeknisk: Merk sær fokusering fra forgrunn til bakgrunn med tilt/shift-objektivet mitt)

Read Full Post »

I helga var jeg på Sørlandet. Jeg henta båten i Stranna maritime og glei langsomt ut Hantosundet med brummende tihester i hekken. Den første båtturen om våren er en nesten ekstatisk glede. Jeg innrømmer det. 

Da så jeg det: En mørk blå skygge over et av de små skjæra i skumringslyset. Det var tid for fotografering av natt-og-dag eller stemorsblomst. Med småbølgene klukkende under båten i rask fart nedover fjorden var planen klar. Det ble blomsterfoto i helga.

Furuholmen i Eikelandsfjorden visste jeg var et bra sted. Jeg var på plass morgenen etter.

 

Her har jeg brukt TS-objektivet mitt (dyrt og deilig): fokusplanet ligger langs bakken der stemorsblomstene er. Ikke lett å se hvor skarpt og detaljrikt bildet er i denne e-posten, men utsnittet under sier vel litt (utsnitt fra litt til venstre for midten nede på bilde)

En annen ting jeg gjenoppdaga den morgenen er variasjonen i blomsterfargen. Det fantes en mange varianter. Stemorsblomst kalles Viola Tricolor på latin: ikke alle levde opp til det navnet, altså trefargefiol. (Her har jeg brukt makro-objektivet mitt. Deilig, men ikke så dyrt) 

Vær så god:

Read Full Post »

I gamle dager hadde kameraene en fleksibel belg mellom filmen og linsa. Ved å vinkle linsa i forhold til filmen oppstår en spennende mulighet: fotografen kan endre retningen på planet bildet er skarpt (fokusplanet)

Den øverste skissen under viser hvordan vi alle opplever fokusering med våre vanlige kameraer.

Det finnes en spesiell type linser som gjør det de gamle belgkameraene kunne. Blant venner: TS-objektiver (tilt and shift). Bildet blir skarpt i en kileform og fotografen kan variere vinkelen på denne kilen en god del (nederst på skissen under). Jeg har selv hatt den store gleden (og frustrasjonen) av å prøve og forstå fokusplanets hemmeligheter og å realisere mulighetene i bilder der effekten ikke bare er en effekt, men får betydning for bildet i seg selv.

Bilde under demonstrerer effekten. Til venstre er fokusplanet diagonalt innover til venstre. Delen til høyre er det samme bilde uten endring av fokusplanet. Hva som er penest kan vel diskuteres, men det viser prinsippet.

Read Full Post »

Litt ferskvannsgørr

I en liten flomdemt dam ved siden av Akerselva prøver en hvitveis å få bladene sine opp av ei suppe av alger, vissent løv og råtten biologi av diffust slag. Luftboblene er oksygen fra algesuppa, tror jeg.

Read Full Post »

Vær så god:

 

Read Full Post »

Older Posts »