Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Blefjell’

Noe slikt skal en av mine helter, Per Berntsen, ha sagt en gang. Både dette sitatet og noen av hans bilder tenkte jeg på når jeg gikk vestover mellom Krøkla og Vassholet på Blefjell forrige helg. Sola var borte, nesten all snøpynten var blåst av trærne. Likevel var det noe med lyset og de mørke trærne som stod grafisk svarte i det hvite.

Nordover mot Nummedal

Vestover mot Storegjenga og Mathaug

Reklamer

Read Full Post »

Vel oppe på toppen av ryggen (ved Krøkla omtrent for de lokalkjente) så jeg utover et landskap i et merkelig fremmedartet lys. Bildene ble enda mer merkelige, synes jeg. I meldingen om hjernen og vinterlys har jeg en figur som viser hvordan lyset blir slik. Sjekk den hvis du er interessert. Hvis ikke sjekk bildene!

Read Full Post »

En dag i hvitt og blått

Tåka og snøværet hadde letta. Vindstille og to minus. Sola var intens og januarlav (25, januar 2009). Alle skyggene var fylt av himmelvelvingens knallblå. Jeg tror ikke jeg har sett Blefjell slik noen gang. En vinterdag for historiebøkene!

Allerede i fjellskogen nær hytta var det spesielle forhold

 

Ut av skogen var lyset overveldende! Vi er nå tilsvarende venstre del av figuren i forrige innlegg.

 

Landskapet flater ut og bakken blir grå i forhold til trærne

I morgen kommer bildene fra motsatt side av toppen (Til høyre på figuren i innlegget under)

Read Full Post »

Når vi ser oss omkring er det to organer som jobber: øyet og hjernen. Øyet registrerer, hjernen setter sammen, manipulerer og tolker. Øyet vandrer rundt, pupillen regulerer lysmengden, linsa fokuserer: Hjernen setter sammen en slags collage av alle disse inntrykkene. Det bilde du ser er ikke et knips, men en collage satt sammen i hjernen.

Når du tar bilde av en solnedgang er ofte sola med i bildet. I det øye ditt vandrer forbi sola kniper pupillen lynraskt igjen og åpner seg når øyet vandrer videre rundt i landskapet. Hjernen kobler sammen bildene og du ser sola som en rund skive med en gul eller rød farge. Samtidig ser du de flotte fargene i landskapet omkring deg.

Kameraet stakkar har ikke en fleksibel, ultrarask, aktiv og intelligent hjerne (som din) til å lage en slik collage. Den tar et gjennomsnitt av hele scenen; sol og landskap, og må blende til et kompromiss mellom alle slags lys og farger. Resultatet er ofte skuffende: fint landskap, for lys himmel eller fin himmel og for mørkt landskap.

I morgen begynner jeg å vise noen bilder fra en spesiell dag i Blefjell i fjor vinter. Denne dagen ble jeg lurt av dette fenomenet, selv om det ikke var solnedgang. Alt var badet i lav vintersol og virket hvitt i hvitt. Men bildene ble annerledes. De ble mye flottere enn forventa på en måte. Forskjellen mellom bakken og trærne ble mye større enn jeg oppfatta. Igjen ble jeg lurt av min egen bildemanipulerende hjerne. Kameraet er objektivt (vel, nesten…)

Jeg prøver å forklare fenomenet med denne skissa: vår tur gikk fra venstre mot høyre i figuren. Egentlig rett nordover. Vi gikk en sørvendt skråning med forskjellig helling. Jo mer direkte sola skinner på noe, jo lysere blir det. På toppen ser vi nordover og landskapet vender seg enda litt mer vekk fra solstrålene. Fargen på bakken blir mørkere og mørkere. Trærne står rett opp og får sola rett på og er hvite hele tida. Tenk på dette når du ser på bildenesom kommer seinere. Jeg oppfatta at forskjellene var der, men de var mye kraftigere enn jeg hadde drømt om. Hvitheten i landskapet var så blendende og hjernen så manipulerende…

Tenk på hvordan hvitt kan framstå neste gang du leser svart skrift på hvit bunn når noen projiserer en PowerPoint-presentasjon på et hvitt lerret. Egentlig er jo alt hvitt (altså egenfargen til lerretet)

Hva er sannhet? Svart eller hvitt?

Read Full Post »

Jeg har bestemt meg for å ikke tilbakedatere blogginnlegg nå. Selv om bildene er gamle kommer de nå først på forsiden.

Til saken: Disse to bildene har bekymra meg helt siden jeg tok dem. De er så skeive. Ikke så rart egentlig motivet er to skeive furuer på myra nedafor hytta på Blefjell. En levende og en død og tørr. Det er altså fotografienes komposisjon jeg snakker om. Jeg valgte disse løsningene (justerte litt på utsnittet etterpå) og er fremdeles usikker. Det er liksom et hull på høyre side, og jeg veit ikke om jeg liker det.

tørt tre i Blefjell

Bildene er tatt i slutten av mai 2009. En tåkete morgen.

Read Full Post »

Nysnø-igjen

Read Full Post »

Furutrær er grårosa nederst ved bakken og ender opp som oransje oppe i krona. Denne fargne er svært vakker synes jeg. I rødt solnedgangslys ble det ganske ekstremt denne ettermiddagen. Furustammen lyste mot meg når jeg passerte.

For dem som er interessert i fototeknikk: bildet ble tatt på iso 3200. Respektabel kvalitet.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »