Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Blefjell’

Inn i det blå

Det var januarsol i Blefjell. Knallføre og snø forma som detaljer på italienske sportsbiler. Hva skal man med Lamborghini når man har vindblåst Blefjellsnø. Når jeg sto der i sola la jeg merke til hvordan snøen så ut i min egen skygge. Detaljene i snøen så anderledes ut inne i skyggen.

Kona mi for nedover den slake sørhellinga fra Krøkla, så jeg måtte stoppe filosoferinga og hive meg etter henne. Ved en liten nordvendt skråning  ba jeg om matpause (les fotopause).

I den nordvendt skråningen lå hele landskapet i skygge. Det var hit jeg ville.

Jeg gikk inn i det blå. Inne i skyggen var snøen merkelig tredimensjonal. Fargene var intenst blå.

Her er noe av det jeg så:

Read Full Post »

To former for vår

Blefjell

Det var stille morgen på terrassen på hytta. Merkelig nok var det tre plussgrader i januar. Jeg satt stille og hvilte blikket på morgenlyset som langsomt farget himmelen over Lifjell ferskenfarget. Rundt meg ble lufta full av fuglekvitter. En flokk med grankorsnebb kommuniserte livlig til hverandre.

Jeg er ingen fuglefotograf. Dette er et snapshot av en grankorsnebb fra Gaupekollen i Maridalen.

I nærmeste grantopp satt en rødfarget hann og sang sin, ikke så alt for vakre, sang. En hunnfugl slo seg, liksom tilfeldig, ned i samme grantopp. De dro av gårde sammen.

For dem er våren her. De skal hekke om få uker. Våren for disse grankorsnebbene er lett tilgang på grankongler som er deres vanligste føde.

Malta

Dattera mi melder at det stadig blir grønnere på Malta. Allerede i oktober var regnbygene så effektive at blomster og gress spirte fram overalt. På Malta kommer det en slags vår når regnet kommer.

Vi, vi venter på lys og varme. Det er vår vår.

Read Full Post »

For noen år siden fylte jeg minnekortet på kameraet med bilder av lysglimt i rennende vann. Det var en lykkerus å leite etter de rare tegnene sola danner på den bevegelige vannoverflaten. Bildene tok jeg i Akerselva rett nedafor der jeg bor. Noen av bildene satt jeg sammen til denne kollasjen jeg har gitt navnet «Skrift i vann». Jeg følger opp temaet på utstillingen på Nordberg i helga.  Tid: fredag 19. november (klokka 16-19), lørdag 20. (12-17) til søndag 21. (12-17). Sted: Kirkestua i Nordberg kirke..

Dette bildet har ikke fått noen tittel enda. Jeg har ikke manipulert noe i dette bildet. Jeg tok det i bekken som renner nedafor hytta vår i Blefjell. Gjuva heter bekken og bærer navnet med rette synes jeg, enten den renner i et gjuv eller er ljuv.

Jeg tenker at alle elver i verden skaper slike fantastiske mønstre hvert sekund hver dag, hele tida. Vi kan bare gå ut å fange noen hvis vi vil. (Oppdatert: Bildet under har fått en tittel: Sol i samtale – bekk)

Et av de tolv kvadratiske jeg stiller ut i helga

Read Full Post »

Jeg satt, helt utslått, og stirra ut i mørket. Hørte på stillheten jeg kjenner så godt på hytta i Blefjell. Bare en stor gjenklang av elva i dalen bortafor kunne jeg ane i stillheten. Over meg gnistra stjernehimmelen. Intenst arbeid i et par uker, en kvelds nerveutladning med Forskningsrådets festaften, dagen derpå (med masse skryt å høre!) og deretter total ro i mørket på Blefjell. Veldig fint.

Starten på festaftenen var en video med bilder fra Hubble-teleskopet, musikeren Karl Seglem spilte bukkehorn til stjernebildene (Han spilte en variant av Over Oslo som finnes på plata Urbs). Solfysikeren Pål Brekke forsatte med et inspirerende foredrag om de avsindige perspektivene i universet.

Det er pussig, men jeg tror stadig at fotomotivene jeg får lyst til å ta, oppstår litt tilfeldig inne i mitt eget hode, men det er sjelden tilfeldig. Brekkes foredrag lå nok å skvulpa under bevissthetsterskelen den kvelden. (Sjekk det tidligere innlegget Jon og stein f. eks) Det er ikke mye lysforurensing mot nord på Blefjell. Stjernemengden du kan se er formidabel. Jeg ville prøve med som stjernefotograf!

Om natten er forskjellen mellom synet vårt og måten et kamera fungerer på mye større enn på dagtid. Øynene våre (og hjernen) kan bare registrere og filtrere det vi tar inn der og da. Et kamera kan stå stille og samle opp lys i timevis.

Litt for de fotointeresserte: Det tekniske trikset er ganske enkelt hvis lysfølsomheten på kameraet ditt kan stilles til iso 6400. Da kan du ta prøveopptak i sekunder og så kan du stille kameraet til iso 100 hvor den tekniske kvaliteten er mye bedre og eksponere i minutter i stede. I mitt tilfelle under 53 sekunder på det tebilde og 53 minutter på det andre! Litt kjedelig å vente i en time og se at bildet ble feileksponert!

Her er testbildet

Altså: 53 sekunders eksponeringstid med iso 6400. Stjernene er punkter slik vi ser dem.

Lange eksponeringer av stjerner gir en merkelig effekt: Stjernene står stille, men jorda roterer rundt. Stjernene vil derfor se ut som små biter av sirkler med sentrum i nordstjerna. Astronomene gjør det motsatte: de har motoriserte teleskoper som følger stjernenes langsomme bevegelser slik at trærne på mine bilder ville bli mørke utdratte skygger og stjernene klare.

Jeg stilte opp kameraet med nordstjerna i bildefeltet og komponerte bildet for å få med litt trær rundt. Det er ikke lett i stummende mørke. Jeg brukte en kraftig lommelykt får å ane hvordan bilde skulle bli (og jeg brukte selvfølgelig stativ).

53 minutter sto kameraet og samlet opp lys. I tillegg har jeg lekt med å lyse på furua til høyre med lommelykt.

Dette er et utsnitt av bilde over: Et stjerneskudd! og kanskje har et fly i stor høyde i tegnet en stiplet stripe diagonalt i bilde.

Til slutt en liten gåte jeg ikke helt forstår: jeg fotograferte sørover. På bilde er himmelen sterkt gul på grunn av bylyset over Notodden, men se på bildet! Ned mot horisonten (Lifjell og Heddalsåsene) der slutter stjernesporene slutter å bli sirkelsegmenter i stede blir de rette linjer og under det blir så sirkelsegmenter motsatt vei. Er dette en fortegningseffekt av kraftig vidvinkel (24mm) eller er dette en reell virkning av å se sørover? Er det noen der ute som kan svare på det?

Read Full Post »

Noe slikt skal en av mine helter, Per Berntsen, ha sagt en gang. Både dette sitatet og noen av hans bilder tenkte jeg på når jeg gikk vestover mellom Krøkla og Vassholet på Blefjell forrige helg. Sola var borte, nesten all snøpynten var blåst av trærne. Likevel var det noe med lyset og de mørke trærne som stod grafisk svarte i det hvite.

Nordover mot Nummedal

Vestover mot Storegjenga og Mathaug

Read Full Post »

Vel oppe på toppen av ryggen (ved Krøkla omtrent for de lokalkjente) så jeg utover et landskap i et merkelig fremmedartet lys. Bildene ble enda mer merkelige, synes jeg. I meldingen om hjernen og vinterlys har jeg en figur som viser hvordan lyset blir slik. Sjekk den hvis du er interessert. Hvis ikke sjekk bildene!

Read Full Post »

En dag i hvitt og blått

Tåka og snøværet hadde letta. Vindstille og to minus. Sola var intens og januarlav (25, januar 2009). Alle skyggene var fylt av himmelvelvingens knallblå. Jeg tror ikke jeg har sett Blefjell slik noen gang. En vinterdag for historiebøkene!

Allerede i fjellskogen nær hytta var det spesielle forhold

 

Ut av skogen var lyset overveldende! Vi er nå tilsvarende venstre del av figuren i forrige innlegg.

 

Landskapet flater ut og bakken blir grå i forhold til trærne

I morgen kommer bildene fra motsatt side av toppen (Til høyre på figuren i innlegget under)

Read Full Post »

Når vi ser oss omkring er det to organer som jobber: øyet og hjernen. Øyet registrerer, hjernen setter sammen, manipulerer og tolker. Øyet vandrer rundt, pupillen regulerer lysmengden, linsa fokuserer: Hjernen setter sammen en slags collage av alle disse inntrykkene. Det bilde du ser er ikke et knips, men en collage satt sammen i hjernen.

Når du tar bilde av en solnedgang er ofte sola med i bildet. I det øye ditt vandrer forbi sola kniper pupillen lynraskt igjen og åpner seg når øyet vandrer videre rundt i landskapet. Hjernen kobler sammen bildene og du ser sola som en rund skive med en gul eller rød farge. Samtidig ser du de flotte fargene i landskapet omkring deg.

Kameraet stakkar har ikke en fleksibel, ultrarask, aktiv og intelligent hjerne (som din) til å lage en slik collage. Den tar et gjennomsnitt av hele scenen; sol og landskap, og må blende til et kompromiss mellom alle slags lys og farger. Resultatet er ofte skuffende: fint landskap, for lys himmel eller fin himmel og for mørkt landskap.

I morgen begynner jeg å vise noen bilder fra en spesiell dag i Blefjell i fjor vinter. Denne dagen ble jeg lurt av dette fenomenet, selv om det ikke var solnedgang. Alt var badet i lav vintersol og virket hvitt i hvitt. Men bildene ble annerledes. De ble mye flottere enn forventa på en måte. Forskjellen mellom bakken og trærne ble mye større enn jeg oppfatta. Igjen ble jeg lurt av min egen bildemanipulerende hjerne. Kameraet er objektivt (vel, nesten…)

Jeg prøver å forklare fenomenet med denne skissa: vår tur gikk fra venstre mot høyre i figuren. Egentlig rett nordover. Vi gikk en sørvendt skråning med forskjellig helling. Jo mer direkte sola skinner på noe, jo lysere blir det. På toppen ser vi nordover og landskapet vender seg enda litt mer vekk fra solstrålene. Fargen på bakken blir mørkere og mørkere. Trærne står rett opp og får sola rett på og er hvite hele tida. Tenk på dette når du ser på bildenesom kommer seinere. Jeg oppfatta at forskjellene var der, men de var mye kraftigere enn jeg hadde drømt om. Hvitheten i landskapet var så blendende og hjernen så manipulerende…

Tenk på hvordan hvitt kan framstå neste gang du leser svart skrift på hvit bunn når noen projiserer en PowerPoint-presentasjon på et hvitt lerret. Egentlig er jo alt hvitt (altså egenfargen til lerretet)

Hva er sannhet? Svart eller hvitt?

Read Full Post »

Jeg har bestemt meg for å ikke tilbakedatere blogginnlegg nå. Selv om bildene er gamle kommer de nå først på forsiden.

Til saken: Disse to bildene har bekymra meg helt siden jeg tok dem. De er så skeive. Ikke så rart egentlig motivet er to skeive furuer på myra nedafor hytta på Blefjell. En levende og en død og tørr. Det er altså fotografienes komposisjon jeg snakker om. Jeg valgte disse løsningene (justerte litt på utsnittet etterpå) og er fremdeles usikker. Det er liksom et hull på høyre side, og jeg veit ikke om jeg liker det.

tørt tre i Blefjell

Bildene er tatt i slutten av mai 2009. En tåkete morgen.

Read Full Post »

Nysnø-igjen

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »