Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Blefjell’

Jeg liker skyer (1)

Bilde

Reklamer

Read Full Post »

På disse sidene finner du mange bilder fra Blefjell. Jeg var ni år da foreldra mine bygget hytta vi har der. Landskapet gløder av minner fra barndom og ungdom. Samtidig; jeg ikke dveler ikke nostalgisk ved opplevelser fra forgangne tider. Jeg prøver heller å finne nye!

I sommer lager vi et utbygg på hytta. Sannsynligvis, hvis kommunen sier ja. Vel, vi tjuvstarta litt: grov opp en stubbe, tømte vedskjulet for lag med bark og flis og andre forberedende aktiviteter. Opp av jorda dukka det opp bokslokk, gamle teskjeer og annet. Da ble det tydelig for meg at det ikke bare er landskapet som skaper minner! Hapå smaken kilte i ganen, friksjonen i lokket på en blåswix vibrerte i fingrene, smaken av Findus maiskolbe med hendige håndtak av grønn plast dukka opp.

Oppvaskvann, kaffegrut og matrester kasta vi på samme sted hver gang. Ti centimeter nede i jorda dukka bestikket opp!

Read Full Post »

Jeg er et a-menneske blant b-mennesker. I familien min, mener jeg. Det har sine sider. En av dem er mange stille og ensomme timer med sovende mennesker rundt meg. Både stillheten og ensomheten kan være inspirerende. Gjett hvem som er trøttest om kvelden!

En åpenbar fordel for meg som fotograferer er at jeg lett kan være våken når lyset er som vakrest: om morgenen. Jeg tror ikke det er en moralistisk fordom at soloppganger og lavt morgenlys er flottere enn lavt kveldslys. Altså ikke noe slikt opp-i-otta- og lutres-gjennom-lidelse-prosjekt. Simpelthen duggfrisk skarpttegnende og flott lys. Her viser jeg detaljer fra to frokostbord, ett på Korsvoll og et fra Blefjell. Det siste med min kones originale og vakre blomsterbukett.

Nei, jeg tar med ett til fra kjøkkenet her på Korsvoll nå i vinter. Et sært og merkelig bilde synes jeg:

Read Full Post »

Inn i det blå

Det var januarsol i Blefjell. Knallføre og snø forma som detaljer på italienske sportsbiler. Hva skal man med Lamborghini når man har vindblåst Blefjellsnø. Når jeg sto der i sola la jeg merke til hvordan snøen så ut i min egen skygge. Detaljene i snøen så anderledes ut inne i skyggen.

Kona mi for nedover den slake sørhellinga fra Krøkla, så jeg måtte stoppe filosoferinga og hive meg etter henne. Ved en liten nordvendt skråning  ba jeg om matpause (les fotopause).

I den nordvendt skråningen lå hele landskapet i skygge. Det var hit jeg ville.

Jeg gikk inn i det blå. Inne i skyggen var snøen merkelig tredimensjonal. Fargene var intenst blå.

Her er noe av det jeg så:

Read Full Post »

To former for vår

Blefjell

Det var stille morgen på terrassen på hytta. Merkelig nok var det tre plussgrader i januar. Jeg satt stille og hvilte blikket på morgenlyset som langsomt farget himmelen over Lifjell ferskenfarget. Rundt meg ble lufta full av fuglekvitter. En flokk med grankorsnebb kommuniserte livlig til hverandre.

Jeg er ingen fuglefotograf. Dette er et snapshot av en grankorsnebb fra Gaupekollen i Maridalen.

I nærmeste grantopp satt en rødfarget hann og sang sin, ikke så alt for vakre, sang. En hunnfugl slo seg, liksom tilfeldig, ned i samme grantopp. De dro av gårde sammen.

For dem er våren her. De skal hekke om få uker. Våren for disse grankorsnebbene er lett tilgang på grankongler som er deres vanligste føde.

Malta

Dattera mi melder at det stadig blir grønnere på Malta. Allerede i oktober var regnbygene så effektive at blomster og gress spirte fram overalt. På Malta kommer det en slags vår når regnet kommer.

Vi, vi venter på lys og varme. Det er vår vår.

Read Full Post »

For noen år siden fylte jeg minnekortet på kameraet med bilder av lysglimt i rennende vann. Det var en lykkerus å leite etter de rare tegnene sola danner på den bevegelige vannoverflaten. Bildene tok jeg i Akerselva rett nedafor der jeg bor. Noen av bildene satt jeg sammen til denne kollasjen jeg har gitt navnet «Skrift i vann». Jeg følger opp temaet på utstillingen på Nordberg i helga.  Tid: fredag 19. november (klokka 16-19), lørdag 20. (12-17) til søndag 21. (12-17). Sted: Kirkestua i Nordberg kirke..

Dette bildet har ikke fått noen tittel enda. Jeg har ikke manipulert noe i dette bildet. Jeg tok det i bekken som renner nedafor hytta vår i Blefjell. Gjuva heter bekken og bærer navnet med rette synes jeg, enten den renner i et gjuv eller er ljuv.

Jeg tenker at alle elver i verden skaper slike fantastiske mønstre hvert sekund hver dag, hele tida. Vi kan bare gå ut å fange noen hvis vi vil. (Oppdatert: Bildet under har fått en tittel: Sol i samtale – bekk)

Et av de tolv kvadratiske jeg stiller ut i helga

Read Full Post »

Jeg satt, helt utslått, og stirra ut i mørket. Hørte på stillheten jeg kjenner så godt på hytta i Blefjell. Bare en stor gjenklang av elva i dalen bortafor kunne jeg ane i stillheten. Over meg gnistra stjernehimmelen. Intenst arbeid i et par uker, en kvelds nerveutladning med Forskningsrådets festaften, dagen derpå (med masse skryt å høre!) og deretter total ro i mørket på Blefjell. Veldig fint.

Starten på festaftenen var en video med bilder fra Hubble-teleskopet, musikeren Karl Seglem spilte bukkehorn til stjernebildene (Han spilte en variant av Over Oslo som finnes på plata Urbs). Solfysikeren Pål Brekke forsatte med et inspirerende foredrag om de avsindige perspektivene i universet.

Det er pussig, men jeg tror stadig at fotomotivene jeg får lyst til å ta, oppstår litt tilfeldig inne i mitt eget hode, men det er sjelden tilfeldig. Brekkes foredrag lå nok å skvulpa under bevissthetsterskelen den kvelden. (Sjekk det tidligere innlegget Jon og stein f. eks) Det er ikke mye lysforurensing mot nord på Blefjell. Stjernemengden du kan se er formidabel. Jeg ville prøve med som stjernefotograf!

Om natten er forskjellen mellom synet vårt og måten et kamera fungerer på mye større enn på dagtid. Øynene våre (og hjernen) kan bare registrere og filtrere det vi tar inn der og da. Et kamera kan stå stille og samle opp lys i timevis.

Litt for de fotointeresserte: Det tekniske trikset er ganske enkelt hvis lysfølsomheten på kameraet ditt kan stilles til iso 6400. Da kan du ta prøveopptak i sekunder og så kan du stille kameraet til iso 100 hvor den tekniske kvaliteten er mye bedre og eksponere i minutter i stede. I mitt tilfelle under 53 sekunder på det tebilde og 53 minutter på det andre! Litt kjedelig å vente i en time og se at bildet ble feileksponert!

Her er testbildet

Altså: 53 sekunders eksponeringstid med iso 6400. Stjernene er punkter slik vi ser dem.

Lange eksponeringer av stjerner gir en merkelig effekt: Stjernene står stille, men jorda roterer rundt. Stjernene vil derfor se ut som små biter av sirkler med sentrum i nordstjerna. Astronomene gjør det motsatte: de har motoriserte teleskoper som følger stjernenes langsomme bevegelser slik at trærne på mine bilder ville bli mørke utdratte skygger og stjernene klare.

Jeg stilte opp kameraet med nordstjerna i bildefeltet og komponerte bildet for å få med litt trær rundt. Det er ikke lett i stummende mørke. Jeg brukte en kraftig lommelykt får å ane hvordan bilde skulle bli (og jeg brukte selvfølgelig stativ).

53 minutter sto kameraet og samlet opp lys. I tillegg har jeg lekt med å lyse på furua til høyre med lommelykt.

Dette er et utsnitt av bilde over: Et stjerneskudd! og kanskje har et fly i stor høyde i tegnet en stiplet stripe diagonalt i bilde.

Til slutt en liten gåte jeg ikke helt forstår: jeg fotograferte sørover. På bilde er himmelen sterkt gul på grunn av bylyset over Notodden, men se på bildet! Ned mot horisonten (Lifjell og Heddalsåsene) der slutter stjernesporene slutter å bli sirkelsegmenter i stede blir de rette linjer og under det blir så sirkelsegmenter motsatt vei. Er dette en fortegningseffekt av kraftig vidvinkel (24mm) eller er dette en reell virkning av å se sørover? Er det noen der ute som kan svare på det?

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »