Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Portugal’ Category

Han  spylte sin (litt slitne) Porsche fra tidlig søttitall på plassen foran hotellet ikledd glorete hawaiiskjorte og hvite joggebukser. Det lange håret i hestehale. Hotellet var rosa. Allerede sekunder etter ankomst så vi at stedet var unikt. Atlanterens bølger dundra inn på stranda 100 meter lenger ut. Lyden var som en vakker, meditativ og eksistensiell jetmotor (skjønner?). Nirvanas bulder, står det i et dikt av Hamsun. 

Han het Jorge og samtalen gikk ubesværet på engelsk, fra hans side mener jeg: Om alle slags temaer; politikk, kunst, Portugal, hotellet hans, gjestene som kom dit, forfattere satt her vinterstid, en komponist som skrev musikk her. Musikken som ble spilt i baren om kvelden var bare CDer fra tidligere gjester. De hadde sendt musikk de mente passet til hotellet 

Hans bildeskjønne kone og døtre laget og serverte frokost om morgenene, men Jorge var barens naturlige midtpunkt om kvelden. Han sto selv opp mellom 10 og 11. Kona var nærmest kommuneblond og blåøyd og var født i Angola. Jorge fortalte at hun hadde slekt i Porto og Dourodalen. Der var det en del blonde, sa han. Jeg tenkte på portvin og at noe eldes med stil… 

 

En kveld kom jeg opprømt tilbake og fortalte at vi hadde sett katedralen i Batalha. Den er fin den, sa Jorge, men det er katedralen i Alcobaca du må se, Jon. Jeg innvendte at den så helt uinteressant ut: Vi kjørte forbi den samme dag. Ja, den er ødelagt på utsiden, svarte Jorge, men kirkerommet er monumentalt og enkelt som om det var gotisk art deco, og kjøkkenet, det er unikt. Du som er interessert i slikt, må bare se det! 

Vi hører på lokalkjente! Jorge var allerede alles helt og fylte sin vertsrolle til fulle; han var filosofisk bartender, han ga alle en følelse av å være på et unikt sted og sendte meg, kona mi og min eldste datter til nye opplevelser. De andre var lei av ”gammal stein” og chilla’n (som min sønn i ungdomsskolen sier det så treffende) på hotellet/stranda. 

 

De to bekkene Alco og Baca (derav navnet!) møtes under klosteret og ble ledet inn i en gedigen vask/basseng-affære. I gammel tid hadde de ørret-ruser her og kunne få fersk fisk rett inn i kjøkkenet!

Hva gjør du hvis jordens gleder, som samkvem med det motsatte kjønn, ikke skal bli deg til del? Munkene i Alcobaca visste i hvert fall hva de kunne kompensere med: matlaging. Steinbordet var minst åtte meter langt. På ildstedet kunne de helsteike en okse. Hele kjøkkenet var kledd med hvite keramiske fliser. Høyden under taket var nesten som i katedralen et steinkast bortafor. Vi snakker tilbedelse! 

Advertisements

Read Full Post »