Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Reiser’ Category

Det er greit for meg at du feier jul slik du selv føler for. Dette skal handle om dem som belærer oss med hva som er julens EGENTLIGE budskap. Ja hva er nå egentlig det? Har jeg et svar? Neida. På selve julaften er nok de som sitter rundt middagsbordet den håndfaste meningen med det hele, for meg.

Jeg har tidligere vist bilder fra de urgamle steintemplene Hagar Qim og Mnajdra på Malta. Her fant jeg en urgammel, sped ledetråd: I går morges (vintersolverv) sto soloppgangslyset rett inn gjennom denne åpningen på Mnajdra-tempelet. Bare denne dagen går lyset fra soloppgangen perfekt gjennom denne døråpningen og rett inn i rommet jeg sto i, når dette bildet ble tatt. Her var det et viktig alter.

Lag på lag med kulturer har gjennom årtusenene lagt seg oppå denne enkle astronomiske observasjonen, blot, jul osv. Det var livsviktig å vite når solas mektige hjul snudde og lyset og varmen kom tilbake.

Og så et bilde for alle kvinner som skal lage en perfekt jul og samtidig holde linjene i mellom alle kaloriene. Arkeologiske utgravinger i templene jeg nevnte over, har gjort noen interessante funn: de tilba ikke bare sola!

I det arkeologiske museet i Valetta (Maltas hovedstad) tok jeg bilde av denne fantastiske figuren. Ca 15-20 cm høy. Et drabelig kvinnemenneske så livsnært utforma at jeg nesten ble brydd av å ta bildet (sjenert, vet du). Så derfor, til de travle kvinner: spis i vei. Kanskje blir du en gudinne!

 

Reklamer

Read Full Post »

Bussene på Malta er berømte. Alle er guloransje med rød stripe. Alderen er ubestemmelig, men meget høy. Eneste kjøling inni bussene er åpne vinduer. Du står oftest i kø. Mye svetting altså, selv i slutten av oktober, da vi var der.

Bussdesignen er et kapittel for seg: min barndom var preget av nær total oversikt over alle slags bilmodeller. Malta-bussene ga umiddelbart drøssevis av assosiasjoner til bilmodeller fra sekstitallet. En slags frodig maksimalisme, bilkitch eller harrydesign, velg selv. Toppunktet for meg ble bussen med tydelig inspirasjon fra Chevrolet Impala 1959. Et merkelig utgangspunkt for bussdesign.

Så er det bussjåførene. Rundt dem kan det henge klistremerker med vekkelsesslogans, latinske sitater, små altere osv. Gud får sitt, men de kjører som en viss skapning fra helt andre himmelhøyder og behandler passasjerene på lignende vis.

Likevel er det ganske sjarmerende. Vi kjørte buss hver dag. Jeg vil gjøre det neste gang også. Den gangen EU-direktivene for miljøvennlig transport også innhenter Maltas busspark vil jeg nok savne de gamle bussene – litt…

Read Full Post »

Gammal stein og skyggelue

Jeg har tidigere skrevet om fascinasjon for landskaper der det står hellige installasjoner. I oktober var vi på Malta: igjen opplevde jeg en sterk sammenheng mellom landskapet og det menneskeskapte. Det er to templer på dette stedet: Hagar Qim (ikke Qin som det står i Wikipedia) og Mnajdra. Begge er mer enn femtusen år gamle! Enorme steiner er satt opp i sinnrike sirkelkonstruksjoner. Templene er fantastisk flotte. Slik kunne deler av Hagar Qim ha sett ut:

Men det så ikke slikt ut. Dette bildet lyver. Jeg har tatt bilde av skyene bak og manipulert bort et svært telt av stål og hvit duk. Beskyttelsesbygget er satt opp fordi kalksteinen templene er laget av, er i ferd med å gå istykker. Templene er utstyrt med «skyggelue»

Dermed blir kommunikasjonen mellom tempelet og landskapet svekket. Det er litt sårt at disse fantastiske installasjonene må pakkes inn og stenges ute fra landskapet det åpner seg så mektig ut i.

De nye bygningene er ikke så stygge i seg selv. Det er bare det at de må trekkes langt ned mot bakken for å beskyttes mot regn, vind og sol. Nettopp i den retningen de henvender seg: mot sørøst.

Dette bildet viser Mnajdra-tempelet med det hvite beskyttelsesbygget. Stedet er fantastisk synes jeg, men verneinteresser og opplevelse går definitivt i beina på hverandre.

Read Full Post »

En vakker, nesten parodisk typisk, borg. Likevel var noe rart: Da vi kjørte mot den så vi den ikke! Ingen kneisende fjelltopp, ingen bratt klippe mot elva. Det var en overraskelse da vi endelig så den: Den lå nede i en senkning. Vi så ned på borgen!

De tidligere borgene jeg har skrevet om står utfordrende og strategisk plassert på synlige landskapsformer. Denne gjør det ikke. Forklaringen er ganske tydelig sett fra en satellitt: Den ligger i en dal mellom to større dalfører: Nede til høyre ser du Moseldalen.

Dette dalføret var en viktig ferdselsvei. En knapt synlig borg var altså likevel strategisk plassert.

Read Full Post »

I dette området ble de fleste borgene herpa i en eller annen krig. Særlig var svenskene ivrige under tredveårskrigen. Derfor er mange borger veldig restaurerte og interiørene føles litt skuffende, det  fantastiske ytre tatt i betraktning. Ikke så med med Marksburg i Mittelrhein-området i Tyskland. Der er følelsen av middelalder til å ta å føle på.

Jeg spurte omviseren hvorfor den var så urørt: Grunnen var at eierne var protestanter under tredveårskrigen og svenskene lot den få slippe unna ødeleggelsene. Borgen ligger ved Rhinens østbredd litt sør for Koblenz der Mosel og Rhinen møtes.

Viktig med riktig konfesjon når det stormer i verden, gitt.

Marksburg

Dette var smia i borgen.

Read Full Post »

Dette er Castle Stalker. En av de best bevarte middelalderborgene på Skotlands vestkyst. Den ligger virkelig merkelig i landskapet. En borg for å stikke av og gjøre seg utilgjengelig, der den ligger ute på en liten øy i fjorden.

Jeg tråkka litt rundt på stranda for å ta bilder av den. Seinere oppdaga jeg at denne stranda er location for avslutningsscenen i filmen Monty Python and the Holy Grail. Den heter altså Castle Aaaaarrrrrrggghhh! i filmen (hvor politiet til slutt arresterer Kong Arthur å stopper filmen)

Castle Stalker sett fra Monty Python-stranda

Read Full Post »

De magiske/hellige stedene jeg har snakka om tidligere har liksom et rom rundt seg. Nå skal det handle om steder som tar tak i et punkt: Et strategisk punkt i et større landskap. Jeg tenker på festninger/borger/slott. Maktbyggeri jeg har sett rundt om kring. I alle ferier har jeg gjerne sloss for å besøke katedraler og borger. Ungene ga meg tittelen «Kongen av gammal stein». Jeg bærer tittelen med en viss resignert selvinnsikt: jeg kan ikke kalles en «festpappa».

Den første borgen (altså engelsk castle) heter Duart Castle og ligger på øya Mull på Sottlands vestkyst.

Fra ferga opplevde vi borgen i tjue forskjellige lys og farger i det kvarteret vi så den.

Når vi kom fram måtte jeg prøve å fotografere purpurlyngen som vokser så flott på bergnabbene vestafor borgen. (Fototeknisk: Merk sær fokusering fra forgrunn til bakgrunn med tilt/shift-objektivet mitt)

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »