Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Malta’ Category

To former for vår

Blefjell

Det var stille morgen på terrassen på hytta. Merkelig nok var det tre plussgrader i januar. Jeg satt stille og hvilte blikket på morgenlyset som langsomt farget himmelen over Lifjell ferskenfarget. Rundt meg ble lufta full av fuglekvitter. En flokk med grankorsnebb kommuniserte livlig til hverandre.

Jeg er ingen fuglefotograf. Dette er et snapshot av en grankorsnebb fra Gaupekollen i Maridalen.

I nærmeste grantopp satt en rødfarget hann og sang sin, ikke så alt for vakre, sang. En hunnfugl slo seg, liksom tilfeldig, ned i samme grantopp. De dro av gårde sammen.

For dem er våren her. De skal hekke om få uker. Våren for disse grankorsnebbene er lett tilgang på grankongler som er deres vanligste føde.

Malta

Dattera mi melder at det stadig blir grønnere på Malta. Allerede i oktober var regnbygene så effektive at blomster og gress spirte fram overalt. På Malta kommer det en slags vår når regnet kommer.

Vi, vi venter på lys og varme. Det er vår vår.

Read Full Post »

I jula står min barndoms julekrybbe tradisjonsrikt plassert i det åpne rommet i vårt snart to hundre år gamle hjørneskap (i skåphæsjen, sa foreldra mine. Altså skaphalsen). Da jula blei rydda vekk annen nyttårsdag, så jeg dette motivet: og en teologisk/arkeologisk nøtt ble knekt. De tre vise men kom med snutebuss fra Malta! Bussene fra den øya er tidligere omtalt på denne bloggen.

Read Full Post »

Det er greit for meg at du feier jul slik du selv føler for. Dette skal handle om dem som belærer oss med hva som er julens EGENTLIGE budskap. Ja hva er nå egentlig det? Har jeg et svar? Neida. På selve julaften er nok de som sitter rundt middagsbordet den håndfaste meningen med det hele, for meg.

Jeg har tidligere vist bilder fra de urgamle steintemplene Hagar Qim og Mnajdra på Malta. Her fant jeg en urgammel, sped ledetråd: I går morges (vintersolverv) sto soloppgangslyset rett inn gjennom denne åpningen på Mnajdra-tempelet. Bare denne dagen går lyset fra soloppgangen perfekt gjennom denne døråpningen og rett inn i rommet jeg sto i, når dette bildet ble tatt. Her var det et viktig alter.

Lag på lag med kulturer har gjennom årtusenene lagt seg oppå denne enkle astronomiske observasjonen, blot, jul osv. Det var livsviktig å vite når solas mektige hjul snudde og lyset og varmen kom tilbake.

Og så et bilde for alle kvinner som skal lage en perfekt jul og samtidig holde linjene i mellom alle kaloriene. Arkeologiske utgravinger i templene jeg nevnte over, har gjort noen interessante funn: de tilba ikke bare sola!

I det arkeologiske museet i Valetta (Maltas hovedstad) tok jeg bilde av denne fantastiske figuren. Ca 15-20 cm høy. Et drabelig kvinnemenneske så livsnært utforma at jeg nesten ble brydd av å ta bildet (sjenert, vet du). Så derfor, til de travle kvinner: spis i vei. Kanskje blir du en gudinne!

 

Read Full Post »

Bussene på Malta er berømte. Alle er guloransje med rød stripe. Alderen er ubestemmelig, men meget høy. Eneste kjøling inni bussene er åpne vinduer. Du står oftest i kø. Mye svetting altså, selv i slutten av oktober, da vi var der.

Bussdesignen er et kapittel for seg: min barndom var preget av nær total oversikt over alle slags bilmodeller. Malta-bussene ga umiddelbart drøssevis av assosiasjoner til bilmodeller fra sekstitallet. En slags frodig maksimalisme, bilkitch eller harrydesign, velg selv. Toppunktet for meg ble bussen med tydelig inspirasjon fra Chevrolet Impala 1959. Et merkelig utgangspunkt for bussdesign.

Så er det bussjåførene. Rundt dem kan det henge klistremerker med vekkelsesslogans, latinske sitater, små altere osv. Gud får sitt, men de kjører som en viss skapning fra helt andre himmelhøyder og behandler passasjerene på lignende vis.

Likevel er det ganske sjarmerende. Vi kjørte buss hver dag. Jeg vil gjøre det neste gang også. Den gangen EU-direktivene for miljøvennlig transport også innhenter Maltas busspark vil jeg nok savne de gamle bussene – litt…

Read Full Post »

Gammal stein og skyggelue

Jeg har tidigere skrevet om fascinasjon for landskaper der det står hellige installasjoner. I oktober var vi på Malta: igjen opplevde jeg en sterk sammenheng mellom landskapet og det menneskeskapte. Det er to templer på dette stedet: Hagar Qim (ikke Qin som det står i Wikipedia) og Mnajdra. Begge er mer enn femtusen år gamle! Enorme steiner er satt opp i sinnrike sirkelkonstruksjoner. Templene er fantastisk flotte. Slik kunne deler av Hagar Qim ha sett ut:

Men det så ikke slikt ut. Dette bildet lyver. Jeg har tatt bilde av skyene bak og manipulert bort et svært telt av stål og hvit duk. Beskyttelsesbygget er satt opp fordi kalksteinen templene er laget av, er i ferd med å gå istykker. Templene er utstyrt med «skyggelue»

Dermed blir kommunikasjonen mellom tempelet og landskapet svekket. Det er litt sårt at disse fantastiske installasjonene må pakkes inn og stenges ute fra landskapet det åpner seg så mektig ut i.

De nye bygningene er ikke så stygge i seg selv. Det er bare det at de må trekkes langt ned mot bakken for å beskyttes mot regn, vind og sol. Nettopp i den retningen de henvender seg: mot sørøst.

Dette bildet viser Mnajdra-tempelet med det hvite beskyttelsesbygget. Stedet er fantastisk synes jeg, men verneinteresser og opplevelse går definitivt i beina på hverandre.

Read Full Post »