Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Reiser’ Category

Av og til går det litt galt for blåveisen; den rødmer! Sannsynligvis har det med ekstra syre i jordbunnen akkurat her denne tua stod. Den lyste i ettermiddagssola på Hornborgasjöns østbredd. Naturen har altså ikke gått av skaftet. Dette er naturlig variasjon…

Read Full Post »

Det var svoger’n som sa disse forløsende ordene utpå ettermiddagen. Dagen hadde vært intens: Alle opp før soloppgang. Hele dagen kjørte vi rundt Hornborgasjöen, ut med teleskoper og stativer, sveipe over vannflatene etter ender, gjess og traner. SE! et skjeandpar, snadderand, havørn. DER! sivhauk, to stykker!! Sammen med hardbarka svenske fuglekikkere leita vi etter svartstrupedykker og horndykker så langt ute at jeg hadde trøbbel med å se nyansene  svenskene så … osv. osv.osv. Mine turkamerater er ikke hardbarka fuglefolka, så svoger’ns kommentar gikk rett hjem.

Jeg kjente stemningen øke blant mine turkamerater. De tok raskeste vei til hotellet.  Jeg visste det var en time igjen til gyllent solnedgangslys ved tranedansen. Jeg lot øl være øl og sosiale forpliktelser fare. Det ble ensomt, hardkår fuglefoto på meg. På vei sørover stoppa jeg ved en blåveis-skog der to store tuer med røde blåveis skinte mot oss når vi passerte tidligere på dagen. Vel ensomt fuglefoto var det knapt: hundrevis av fotografer fyra løs langs det kilometer lange gjerdet rundt tranene.

Mine turkamerater var mette etter en tidlig morgen. Jeg var eneste deltaker ved soloppgangen dagen etter. Totalt tre-fire timer med kameraet og tranene. Alle tranebildene jeg har vist her tok jeg i disse ensomme timene. Jeg er glad i folk, men skal det bli gode bilder må noe stoppe kjeften min. Å være alene, kan duge.

Read Full Post »

Når jeg ser på disse bildene er det som om jeg egentlig ikke har opplevd dette. Var jeg virkelig der? Så jeg dette? Teleobjektivet, beskjæring av bildene i etterkant og kameraenes hastighet. Gjorde at mange av disse bildene kom som overraskelser.

Jeg brukte en Canon 7D på noen av bildene. Det kameraet tar nesten åtte bilder i sekundet. Jeg hadde fokusert på traneflokken og hadde kameraet på stativ. Når tranene ble urolige lot jeg kameraet gå, kameraspeilet klappa opp og ned i synsfeltet og kameraet fanget øyeblikk jeg selv egentlig ikke så. Redigering av bildemengden ned til håndterlige mengder var stor, men opplevelsene av, for første gang, å SE det jeg egentlig så og opplevde var herlig.

Disse to bildene er fra en kveld med solnedgangslys. Vær så god!

Read Full Post »

Når morgenlyset har lyst opp åkrene og alle tranene har kommet, kan jeg bare bruke et ord: overveldende! Det minner meg om mitt indre bilde av Serengeti. Jeg har aldri vært på en afrikansk savanne, men jeg tror dette er det nærmeste vi kommer i Skandinavia. Ja, kanskje fuglefjellene kan gi noe av det samme overveldende inntrykket.

Tro det eller ei: dette er en brøkdel av tranene

Hvorfor er fuglene her? Dette er et eksempel på at det går an å reparere skadet natur. Det er nærmest et gigantisk fuglebrett! Hver natt sprer man korn ut over jordene her. De ville fuglene flokker seg om maten.

Stedet ved sørenden av Horborgasjön kalles Tranedansen. Mange vet sikkert at tranene «danser» med hverandre som en del av parringsleken.  Traner har livslangt ekteskap og det er vel som så ofte ellers i verden (?!) at mat er viktigere enn – det du vet… Derfor beiter flesteparten av tranene brorparten av tiden. Sporadisk spretter et par opp, beveger seg med merkelig ganglag, flakser med vingene, slenger hodet bakover og lar den merkelige lyden gjalle over jordene. Det er bare så utrolig stilig å se det!

Med 70-200 mm tele og 1.4x teleconverter var jeg en spurv i fuglefotografenes tranedans. Teleobjektiver så store som panservernkanoner kledd med kledelige kamuflasjetrekk sto oppstilt i tette rekker. Jeg hørte tusenvis av bilder bli tatt i de timene jeg stod der. Jeg selv kom hjem med 900 bilder! Det du ser her er altså et lite konsentrat.

Dette er tidlig om morgenen. Merk dampen ut av de syngende tranene!

Hele formiddagen flyr traner til og fra jorder omkring. Med litt trening og et kvikt kamera kan du få fine fluktbilder av tranene også.

Jeg merker at jeg lengter tilbake igjen når jeg lager dette innlegget. For et sted! For noen fugler!

Read Full Post »

Kommer du til Hornborgasjöen før soloppgang ser du ingen traner i det svake, blå morgenlyset. Sangsvanene dominerer lydbildet. I løpet av en times tid kommer de: i små og store flokker. Åkrene fylles opp med tusener på tusener av disse merkelige og vakre fuglene.

Bildene er tatt helga før påske. Det var rundt 12000 traner der disse dagene.

Jeg prøvde meg med lange eksponeringstider også.

Read Full Post »

To former for vår

Blefjell

Det var stille morgen på terrassen på hytta. Merkelig nok var det tre plussgrader i januar. Jeg satt stille og hvilte blikket på morgenlyset som langsomt farget himmelen over Lifjell ferskenfarget. Rundt meg ble lufta full av fuglekvitter. En flokk med grankorsnebb kommuniserte livlig til hverandre.

Jeg er ingen fuglefotograf. Dette er et snapshot av en grankorsnebb fra Gaupekollen i Maridalen.

I nærmeste grantopp satt en rødfarget hann og sang sin, ikke så alt for vakre, sang. En hunnfugl slo seg, liksom tilfeldig, ned i samme grantopp. De dro av gårde sammen.

For dem er våren her. De skal hekke om få uker. Våren for disse grankorsnebbene er lett tilgang på grankongler som er deres vanligste føde.

Malta

Dattera mi melder at det stadig blir grønnere på Malta. Allerede i oktober var regnbygene så effektive at blomster og gress spirte fram overalt. På Malta kommer det en slags vår når regnet kommer.

Vi, vi venter på lys og varme. Det er vår vår.

Read Full Post »

I jula står min barndoms julekrybbe tradisjonsrikt plassert i det åpne rommet i vårt snart to hundre år gamle hjørneskap (i skåphæsjen, sa foreldra mine. Altså skaphalsen). Da jula blei rydda vekk annen nyttårsdag, så jeg dette motivet: og en teologisk/arkeologisk nøtt ble knekt. De tre vise men kom med snutebuss fra Malta! Bussene fra den øya er tidligere omtalt på denne bloggen.

Read Full Post »

Det er greit for meg at du feier jul slik du selv føler for. Dette skal handle om dem som belærer oss med hva som er julens EGENTLIGE budskap. Ja hva er nå egentlig det? Har jeg et svar? Neida. På selve julaften er nok de som sitter rundt middagsbordet den håndfaste meningen med det hele, for meg.

Jeg har tidligere vist bilder fra de urgamle steintemplene Hagar Qim og Mnajdra på Malta. Her fant jeg en urgammel, sped ledetråd: I går morges (vintersolverv) sto soloppgangslyset rett inn gjennom denne åpningen på Mnajdra-tempelet. Bare denne dagen går lyset fra soloppgangen perfekt gjennom denne døråpningen og rett inn i rommet jeg sto i, når dette bildet ble tatt. Her var det et viktig alter.

Lag på lag med kulturer har gjennom årtusenene lagt seg oppå denne enkle astronomiske observasjonen, blot, jul osv. Det var livsviktig å vite når solas mektige hjul snudde og lyset og varmen kom tilbake.

Og så et bilde for alle kvinner som skal lage en perfekt jul og samtidig holde linjene i mellom alle kaloriene. Arkeologiske utgravinger i templene jeg nevnte over, har gjort noen interessante funn: de tilba ikke bare sola!

I det arkeologiske museet i Valetta (Maltas hovedstad) tok jeg bilde av denne fantastiske figuren. Ca 15-20 cm høy. Et drabelig kvinnemenneske så livsnært utforma at jeg nesten ble brydd av å ta bildet (sjenert, vet du). Så derfor, til de travle kvinner: spis i vei. Kanskje blir du en gudinne!

 

Read Full Post »

Bussene på Malta er berømte. Alle er guloransje med rød stripe. Alderen er ubestemmelig, men meget høy. Eneste kjøling inni bussene er åpne vinduer. Du står oftest i kø. Mye svetting altså, selv i slutten av oktober, da vi var der.

Bussdesignen er et kapittel for seg: min barndom var preget av nær total oversikt over alle slags bilmodeller. Malta-bussene ga umiddelbart drøssevis av assosiasjoner til bilmodeller fra sekstitallet. En slags frodig maksimalisme, bilkitch eller harrydesign, velg selv. Toppunktet for meg ble bussen med tydelig inspirasjon fra Chevrolet Impala 1959. Et merkelig utgangspunkt for bussdesign.

Så er det bussjåførene. Rundt dem kan det henge klistremerker med vekkelsesslogans, latinske sitater, små altere osv. Gud får sitt, men de kjører som en viss skapning fra helt andre himmelhøyder og behandler passasjerene på lignende vis.

Likevel er det ganske sjarmerende. Vi kjørte buss hver dag. Jeg vil gjøre det neste gang også. Den gangen EU-direktivene for miljøvennlig transport også innhenter Maltas busspark vil jeg nok savne de gamle bussene – litt…

Read Full Post »

Gammal stein og skyggelue

Jeg har tidigere skrevet om fascinasjon for landskaper der det står hellige installasjoner. I oktober var vi på Malta: igjen opplevde jeg en sterk sammenheng mellom landskapet og det menneskeskapte. Det er to templer på dette stedet: Hagar Qim (ikke Qin som det står i Wikipedia) og Mnajdra. Begge er mer enn femtusen år gamle! Enorme steiner er satt opp i sinnrike sirkelkonstruksjoner. Templene er fantastisk flotte. Slik kunne deler av Hagar Qim ha sett ut:

Men det så ikke slikt ut. Dette bildet lyver. Jeg har tatt bilde av skyene bak og manipulert bort et svært telt av stål og hvit duk. Beskyttelsesbygget er satt opp fordi kalksteinen templene er laget av, er i ferd med å gå istykker. Templene er utstyrt med «skyggelue»

Dermed blir kommunikasjonen mellom tempelet og landskapet svekket. Det er litt sårt at disse fantastiske installasjonene må pakkes inn og stenges ute fra landskapet det åpner seg så mektig ut i.

De nye bygningene er ikke så stygge i seg selv. Det er bare det at de må trekkes langt ned mot bakken for å beskyttes mot regn, vind og sol. Nettopp i den retningen de henvender seg: mot sørøst.

Dette bildet viser Mnajdra-tempelet med det hvite beskyttelsesbygget. Stedet er fantastisk synes jeg, men verneinteresser og opplevelse går definitivt i beina på hverandre.

Read Full Post »

Older Posts »