Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Helter’ Category

Noe slikt skal en av mine helter, Per Berntsen, ha sagt en gang. Både dette sitatet og noen av hans bilder tenkte jeg på når jeg gikk vestover mellom Krøkla og Vassholet på Blefjell forrige helg. Sola var borte, nesten all snøpynten var blåst av trærne. Likevel var det noe med lyset og de mørke trærne som stod grafisk svarte i det hvite.

Nordover mot Nummedal

Vestover mot Storegjenga og Mathaug

Read Full Post »

Musikk og fotografi

Jeg har en del helter. Bill Frisell er en av dem. En amerikansk gitarist som gjerne kategoriseres som jazzmusiker. Jeg er ikke helt sikker på det: han improviserer, ja. Det kan svinge, ja. Ofte er det trommer, bass, saksofon og andre instrumenter typisk for jazz.

Men musikken hans kan klinge som en slag køntri, som en slags blues eller «rock», ja til og med plingplong-musikk kan han lage. Han lager versjoner av låtene til Bob Dylan, Niel Young, Sam Cook, John Philip Sousa (!!) osv osv. han lager melodier selv som høres ut som om de er evergreens. De er liksom gamle og moderne på en gang.

Den siste plata hans har jeg nettopp begynt å høre på. Det er 26 små sanger laget til bilder tatt av en fotograf fra en småby Arkansas. Fotografen kalte seg Disfarmer. En asosial særing som tok merkelige og underfundige bilder av vanlige mennesker.

Musikken er nydelig. En eim av køntri. Et gjennomtenkt stykke musikkunst med vakre melodier. Plata har også en slags filmatisk stemning som kanskje kommer fra prosjektets opprinnelse som musikk til bilder.

Musikken anbefales! Det er ikke jazz Bill Frisell spiller her. Det er Bill. Veldig mye Bill, og takk for det. Om to uker spiller han på Nasjonal jazzscene i Oslo. Jeg gleder meg allerede. Det blir trolig mer rocka enn denne plata.

Read Full Post »

Forrige dagen gikk jeg til jobben med Finn Corens nye dobbelt-cd på øret (Musikk som bygger på dikt av Olav H. Hauge). Fantastisk musikk det der. Jeg ble raskt og intenst haugianer. Altså ikke Hans N.-haugianer, men Olav H.-haugianer. Fra før av er jeg jo svoren Jens-haugianer (Norsk landskapsfotograf. Blandt Norges største fotokunstnere, spør du meg).

Jeg er altså dobbelthaugianer uten å være ordentlig haugianer. Der er jeg vel snarere omvendt (hvorfor dette ordet; omvendt?).

Poenget med denne tiraden er, trær. Hvorfor appellerer trær slik til meg? Olav H. skreiv stadig om trær. Jeg grøsser på ryggen når han snakker om vennskapetmed den gamle eiki, om kirsebærtreet om våren… Nei, slutt med lyrikken, nå er det Kreta som gjelder.

Denne furua står på ca 1500 meters høyde på vei opp til toppen av Gigilos på Kreta. Det er den toppen du ser midt i mot når du skal gå ned Samaria-kløfta.

Read Full Post »