Jeg fotograferer mye i fritida, mange bilder, og jeg fotograferer/lager bilder på jobben rett som det er. Blant alle bildene jeg lager er det noen som har en spesiell egenskap. Det er litt vanskelig å beskrive hva den egenskapen er, men her på denne nettsida er de samla under kategorien «Kunsten min» (se fanen øverst over skybildet)
Hvorfor havner de der? En grunn er at jeg har sortert dem til den kategorien, gitt dem navn og har forplikta meg til bare å selge dem i opplag på tjuefem, men er det «kunst». Det er da det begynner å bli vanskelig. Kunst, som noe laget av en person med kunstutdanning; nei. Kunst som noe godkjent av dem som forvalter gallerier eller viktige utstillinger; nei. Kunst som noe alle er enige i er kunst, nei. Synes jeg selv det er kunst?
Jeg greier ikke å svare selv. Ambisjonen er å lage noe som kanskje betyr noe for noen andre enn meg selv også. Dette er bilder som jeg har jobba mye med, som betyr mye for meg å lage: Bilder jeg prøver å putte alt jeg kan av teknikk, følelser og tanker inn i. Bilder der ingen er oppdragsgiver, der innholdet ikke er styrt av en konkret litterær/praktisk mening. Det er «kunsten min», eller hva er det for et navn jeg skal gi dem.
Nå til helga stiller jeg ut tretten nye bilder på den lokale «kunst» (!?)-utstillingen på Nordberg. Tid: fredag 19. november (klokka 16-19), lørdag 20. (12-17) til søndag 21. (12-17). Sted: Kirkestua i Nordberg kirke.
Jeg har laga en serie på tolv relativt små kvadratiske bilder. Der jeg for første gang har helt umanipulerte bilder i «kunst»-sammenheng. I tillegg har jeg et ganske stort fullstendig gjennommanipulert bilde. En slags retur til de første bildene jeg lagde under «kunst»-kategorien min: Økologisk elektronika.