Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Om kulturlandskap’ Category

En vakker, nesten parodisk typisk, borg. Likevel var noe rart: Da vi kjørte mot den så vi den ikke! Ingen kneisende fjelltopp, ingen bratt klippe mot elva. Det var en overraskelse da vi endelig så den: Den lå nede i en senkning. Vi så ned på borgen!

De tidligere borgene jeg har skrevet om står utfordrende og strategisk plassert på synlige landskapsformer. Denne gjør det ikke. Forklaringen er ganske tydelig sett fra en satellitt: Den ligger i en dal mellom to større dalfører: Nede til høyre ser du Moseldalen.

Dette dalføret var en viktig ferdselsvei. En knapt synlig borg var altså likevel strategisk plassert.

Reklamer

Read Full Post »

I dette området ble de fleste borgene herpa i en eller annen krig. Særlig var svenskene ivrige under tredveårskrigen. Derfor er mange borger veldig restaurerte og interiørene føles litt skuffende, det  fantastiske ytre tatt i betraktning. Ikke så med med Marksburg i Mittelrhein-området i Tyskland. Der er følelsen av middelalder til å ta å føle på.

Jeg spurte omviseren hvorfor den var så urørt: Grunnen var at eierne var protestanter under tredveårskrigen og svenskene lot den få slippe unna ødeleggelsene. Borgen ligger ved Rhinens østbredd litt sør for Koblenz der Mosel og Rhinen møtes.

Viktig med riktig konfesjon når det stormer i verden, gitt.

Marksburg

Dette var smia i borgen.

Read Full Post »

Dette er Castle Stalker. En av de best bevarte middelalderborgene på Skotlands vestkyst. Den ligger virkelig merkelig i landskapet. En borg for å stikke av og gjøre seg utilgjengelig, der den ligger ute på en liten øy i fjorden.

Jeg tråkka litt rundt på stranda for å ta bilder av den. Seinere oppdaga jeg at denne stranda er location for avslutningsscenen i filmen Monty Python and the Holy Grail. Den heter altså Castle Aaaaarrrrrrggghhh! i filmen (hvor politiet til slutt arresterer Kong Arthur å stopper filmen)

Castle Stalker sett fra Monty Python-stranda

Read Full Post »

De magiske/hellige stedene jeg har snakka om tidligere har liksom et rom rundt seg. Nå skal det handle om steder som tar tak i et punkt: Et strategisk punkt i et større landskap. Jeg tenker på festninger/borger/slott. Maktbyggeri jeg har sett rundt om kring. I alle ferier har jeg gjerne sloss for å besøke katedraler og borger. Ungene ga meg tittelen «Kongen av gammal stein». Jeg bærer tittelen med en viss resignert selvinnsikt: jeg kan ikke kalles en «festpappa».

Den første borgen (altså engelsk castle) heter Duart Castle og ligger på øya Mull på Sottlands vestkyst.

Fra ferga opplevde vi borgen i tjue forskjellige lys og farger i det kvarteret vi så den.

Når vi kom fram måtte jeg prøve å fotografere purpurlyngen som vokser så flott på bergnabbene vestafor borgen. (Fototeknisk: Merk sær fokusering fra forgrunn til bakgrunn med tilt/shift-objektivet mitt)

Read Full Post »

Steiner og magi

Noen kilometer unna Nether Largie i Kilmartin ligger et sted med det klingende navnet Dunchraigaig. Vi parkerte bilen, gikk forbi en stor steinsatt steinaldergravplass i en lund og fulgte en merka sti utover intens grønn beitemark.

Igjen dette landskapet med en slags magisk karakter. Jeg skjønner at steinaldermenneskene kunne bruke energi på å skape noe i dette landskapet. Disse fantastiske steininstallasjonene heter Ballymeanoch.

Ballymeanoch

Ikke en keltisk folkrock-gruppe, men svoger'n og svigerinna, sønnen, kona og eldstedattera

Ballymeanoch

Read Full Post »

I et tidligere innlegg nevnte jeg landskapet og stavkirken ved Urnes i Sogn. Altså landskap som i generasjoner har blitt brukt til hellige handlinger. Jeg har noen flere slike opplevelser. På ferie i Skottland forrige sommer var vi innom Kilmartin Glen, kjent for rike arkeologiske funn fra steinalder og bronsealder.

Nether Largie med sine steinmonumenter og gravplasser hadde dette magiske preget.Nether Largie standing stones

Read Full Post »

Dette er noe av det råeste vi har i Norge! Håndverk, bildemagi og dyp klang av historie.

Stavkirkene er gjerne organisert slik at inngangsdøra er mot vest, koret mot øst. Mot nord er den gjerne mest lukket og har de spart på pynten, er det i denne retningen. Ikke så på Urnes: Merkelig nok er det mot nord det virkelige klenodiet finnes. Treskurden fra en eldre kirke er satt inn i veggen her.

Jeg viste hvor jeg skulle leite og svingte rundt hjørnet mot nord. Jeg så og så… hadde tårer i øynene og kunne knapt snakke . Hørt om Stendhal-syndromet ? Vel, dette er det nærmeste jeg har vært, tror jeg. Solberg-syndromet, kanskje, bakoversveis av tusen år gammel treskurd.

Selvfølgelig måtte jeg ta bilder av den. Rett til venstre for døra ser du en figur du kjenner igjen hvis du har håndtert en femtiøring.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »