Jeg er et a-menneske blant b-mennesker. I familien min, mener jeg. Det har sine sider. En av dem er mange stille og ensomme timer med sovende mennesker rundt meg. Både stillheten og ensomheten kan være inspirerende. Gjett hvem som er trøttest om kvelden!
En åpenbar fordel for meg som fotograferer er at jeg lett kan være våken når lyset er som vakrest: om morgenen. Jeg tror ikke det er en moralistisk fordom at soloppganger og lavt morgenlys er flottere enn lavt kveldslys. Altså ikke noe slikt opp-i-otta- og lutres-gjennom-lidelse-prosjekt. Simpelthen duggfrisk skarpttegnende og flott lys. Her viser jeg detaljer fra to frokostbord, ett på Korsvoll og et fra Blefjell. Det siste med min kones originale og vakre blomsterbukett.
Nei, jeg tar med ett til fra kjøkkenet her på Korsvoll nå i vinter. Et sært og merkelig bilde synes jeg:
Legg igjen en kommentar