Nedlagte industribygg er interessante, noen ganger riktig velformede også. Akerselvas teglbygg har jo flotte former og håndsverksdetaljer som får dagens byggeri til å blekne. Men det er ikke slikt jeg skriver om her. Det er de store betongkonstruksjonene, fagverkene. De «stygge» byggene.
Første fase av forlatthet er provisoriske sperringer, gjenmurte vinduer, så kommer søppel. Materialene begynner å forvitre. Når naturen rundt begynner å spise seg innpå begynner det å bli riktig spennende.
Løkken verk i Meldal, 21. august 2011, nasjonal minnemarkering. Jeg sto med dette motivet i søkeren. En murrende følelse inni meg. «Det minner meg om høyblokka» – sa kona mi. Da skjønte jeg hvordan de knuste glassrutene som et vanlig år ville si – forlatt/forfall, plutselig sa – terror/død. Metaforene forandret seg denne sommeren. Når snur de seg tilbake…
Takk for bilde og betraktning. Selv vandret jeg pilegrimsleden gjennom Meldal og Løkken 24. og 25. juli – sentralt sto en gudstjeneste i Meldal kirke for nær 100 pilegrimer – norske og ca halvparten utlendinger, hvor vi markerte hendelsene 22. juli. Dette i en kirke som ble totalt ødelagt i en brann på 1980-tallet og som i dag framstår i ny, eller skal vi si fordums prakt.
Men der var jeg ikke i dag, i dag ble det i stedet en studie av Akerselvas teglbygg. En vandring nedover elva sammen med Tallak Moland – som nettopp har kommet ut med en bok som heter; Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år.
Takk, sjøl. Morsomt at du har sjekka ut naboelva her. Jeg har noen bilder fra Foldal som kommer på bloggen, vil jeg tro. Det er vel naboskapet ditt..
Flott sett, også litt sånn der jon signatur nede i høgre hjørne, såg ved første blikk ut som sjablongtrykk, men ser no at det faktisk er “tilfeldig” bladverk
Jepp, jeg måtte sette en liten ornament-pynt i all betongen…